Bør elbilene bråke litt mer?

I dag havna jeg på høring i Transportkomitéen.

Det er ikke verdens navle, akkurat, men en koselig liten komité er det, der den nokså diskret er plassert på feil side av Akersgata, bak selve Stortinget.

Egentlig føler jeg at komitehøringer er bedre enn sitt rykte. Ja, man må sitte og høre på endeløse strømmer av interesseorganisasjoner som kommer og snakker om sin bittelille sak i det store bildet, og ja, det er ikke så mye transportkomiteen får gjort med saken åkke som, men … Det er egentlig ganske interessant likkavæl. Man lærer rett og slett veldig mye av å høre på interesseorganisasjoner man virkelig ikke er medlem i, som snakker varmt for akkurat sin bittelille post på budsjettet.

Og i Transportkomiteen i dag var det til og med tilløp til uenighet. Om hva da? Om bråkende elbiler, selvsagt!

 

Alle representanter på Stortinget sitter i en komité. Hver komité har sitt ansvarsområde. Transport, for eksempel. Når det nå har blitt lagt fram et forslag til statsbudsjett avholder de forskjellige komitéene høring om «sin» del av budsjettet.

Dermed får alle høringsinstanser (som sånn jeg forstår er stort sett alle som bryr seg om et tema og har en eller annen organisasjon ) på hvert tema lov til å komme til komitéen, få snakke i fem minutter (de viktigste får ti!), og så svare på spørsmål fra politikerne på møtet.

Da jeg stakk hodet inn (litt seint, dessverre, for det regna ute og jeg var forkjøla og måtte spise skikkelig havregrøt i stortingskantina før jeg orka å tenke en fornuftig tanke), var det foreninger for folk som er mest opptatt av skadevirkningene ved transport, som skulle snakke.

Funksjonshemmedes fellesforbund, Norges handikapforbund, Norsk forening mot støy, Norges blindeforbund, Hørselshemmedes landsforbund og Personskadeforbundet LTN hadde fått en felles, liten bolk.

Og med så mange såpass like organisasjoner var det Handikapforbundets leder og teolog Arne Lein som hadde den mest treffende introduksjonen:

– Salige er de som holder munn når de er enige med foregående taler.

 

For det er klart, det var mange som var enig med foregående taler her. Blindeforbundet vil ha bedre merking av trapper (visste du at det dør flere folk i trapp enn i trafikk i Norge? Gubban noa!), bedre togstasjoner, bedre universelt utformede tog. Det vil også Handikapforbundet, selvsagt, de er særlig opptatt av at Oslo S henger håpløst langt etter. Perrongene har ikke riktig høyde. De trafikkskadde ivrer for flere midtdelere, og mener det norske forbudet mot midtdelere av wire bare er følelsesstyrt. De hørselshemmede vil ha bedre teksting og er særlig misfornøyd med situasjonen i flytrafikken. Norsk forening mot støy vil ha støysvak asfalt.

Ja, strengt tatt så fikk vi aldri vite det der om støysvak asfalt, for tida til støymotstanderne gikk ut før de kom så langt i sitt innlegg.

Heldigvis var Frps mann i komiteen, Roy Steffensen, høfligheten selv. Så han stilte dem et oppfølgingsspørsmål om det etterpå. Dermed fikk de sagt det de skulle si om akkurat det likevel. Smidig og høflig løst, det der, altså. Problemet var bare at støyforeninga kom sist også i spørsmålsrunden, så de fikk i stedet ikke snakka om støy fra elbiler. Og det var jo det jeg synes var interessant.

 

Det er nemlig et EU-direktiv som er i ferd med å flomme inn over vårt land, lydløst som en elbil. Direktivet sier at el-biler bråker for lite. Og at de dermed er trafikkfarlige når de kjører sakte. EU har bestemt, og Norge har som alltid bukka og nikka og snudd seg i ring: Elbiler skal bråke fra 2019. Så lenge de kjører under 20 km/t, vel å merke.

Blindeforbundet synes ikke dette er bra nok. Sverre Fuglerud snakket i og for seg pent om planen, men mente at den kommer for seint, og dekker for lite.  Så han går inn for ekstralyd på elbiler helt opp til 30 km/t, og vil ha det innført innen 2017.

Årsaken: Flere nestenulykker.

– Jeg kjenner til to tilfeller hvor man har fått skadet hvit stokk, sa Fuglerud.

– Ikke alvorlige skader, men veldig nære på.

Etterpå fulgte han opp utenfor: – Før eller siden dør noen. Vi trenger ikke vente til noen dør!

 

Ikke overraskende var Norsk forening mot støy uenig. Ulf Winther rakk riktignok ikke å si noe om det inne på selve møterommet, men utenfor, etterpå, snakket han villig vekk. Foreningen mener direktivet bærer preg av hastverk og at vi innen 2019 nok kommer til å ha biler som bremser av seg selv ved fare uansett.

For min egen del vil jeg legge til: Å spille en plagsom lyd når man kjører sakte høres jo ut som et utmerka incentiv for å kjøre fort. Og det er kanskje ikke det beste man kan gjøre.

På den andre sida: Så lenge vi kan velge vår egen lyd, så kan jo dette bli nokså morsomt. Russen kan endelig få lov til å spille teknoen sin, for eksempel, bare de kjører saktegående el-russebuss.

Og vi andre, som kjører rundt i flaue unnskyldninger av biler, kan endelig få sjansen til å lage lyd som en Ferrari.

DET er jo noe.

Og sånn går nå komitedagan.

1 Comments

  1. Kenneth Christensen

    Da skal jeg legge inn musikken fra isbilen, og kjøre sakte forbi skoler og borettslag…

  2. Pingback: En litt sannere ordbok for Stortinget - En slask på tingetEn slask på tinget

Comments are closed.

Read previous post:
Om svømming

Poenget med å være stortingsrepresentant er, sånn jeg forstår det, at ministerne må svare når du mener ett eller annet....

Budsjetthøring på N-202

Stadig oftere er «hvorfor» det ordet jeg sitter igjen med, etter en lang dag i Stortinget.  Hvorfor varer møtene til...

Close