I dag skulle det krangles om boksing. Et forslag fra regjeringa har vært gjennom den obligatoriske gruppebehandlinga i familie- og kulturkomiteen.

Der har det endt opp med det kledelige navnet Innstilling 113 L, Instilling fra familie- og kulturkomiteen om oppheving av lov om forbud mot profesjonell boksing. 

Det skal en god promotor til for å skrive en så god tittel.

 

Saka står omtrent som man skulle tro. Frp er veldig for å oppheve forbudet mot proffboksing. KrF er veldig mot. Så er SV, Ap og Senterpartiet på neisida, mens Høyre og Venstre er for.

Dermed var dagens debatt et par timers jabbing rundt allerede etablerte argumenter.

Men sånn er jo boksinga også. Ingen kan kreve at en fighter skal finne på nye slag hver gang hun går i ringen.

 

Første taler: Rigmor «Mad dog» Aasrud, fra Arbeiderpartiet. Man skulle jo tro at første taler var en som faktisk var for forslaget, men så enkelt er det sjølsagt ikke her. Neida, den avdankede moderniseringsminster Aasrud er saksordfører for akkurat denne saka i Familie- og kulturkomiteen. Dermed også første taler.

Hoveddommer Olemic «Big Words» Thomessen slo i gongongen. Eller klubba, da.

(Innveiinga, den hoppa vi av en eller annen grunn over)

– President. Komiteen er delt i saken. En flertall på fem (inklusive lederen) støtter forslaget, mens et mindretall på fem går mot. Arbeiderpartiet går mot.

Mad Dog, altså Aasrud, starter forsiktig. Med tunge skritt går hun sidelengs rundt i ringen uten å virkelig kline til.

Hun snakker om vesensforskjellen mellom den hodeskade som påføres ved uhell i andre sporter og de som påføres med viten og vilje.

Hun snakker om manglende samarbeid med internasjonale antidoping-organisasjoner. Og hun snakker om hvordan proffboksen er organisert gjennom komersielle aktører, og at idretten dermed ikke får ta del i overskuddet.

Inn fra Høyre kommer den gamle sluggeren Ib «The Iberator» Thomsen.

Han gir en liten hook: At Arbeiderpartiet mener proffboksing er organisert kriminalitet. Fy!

Mad Dog kontrer med å ville ha slutt på kampfiksing.

Og dermed var første runde slutt. Ingen gikk i bakken.

 

Neste: Morten «The mouse» Stordalen fra Fremskrittspartiet.

Han drar umiddelbart fram sin fremste teknikk, og kliner til med Cecilia Brækhus. Altså, han drar Brækhus-slaget.

– Cecilia Brækhus fikk folkets idrettspris! (Jab!)

– Jeg minner om at det bare er Iran og Nord-Korea ved siden av Norge som har forbudt proffboksing! (Hook!)

Og, til slutt, en haymaker av en annen verden, som svar til de som sier det er store helseskader:

«Jeg tror alle mener at boksing skal være trygt og godt».

Jeg er redd den haymakeren bomma. Men kampen går videre til neste runde.

Ja, han dro en jab til, da. Og minnet oss igjen på at Cecilia Brækhus har fått Folkets idrettspris.

 

Tredje runde: Geir Jørgen «Bald Bull» Bekkevold.

– Vi i Kristelig Folkeparti har prioritert helse. Hvordan har Frp kommet til sin konklusjon?

Morty The Mouse: – Jeg tror ikke fasiten ligger hos Iran og Nord-Korea. Hook igjen!

Så tar Solhjell en tag team og hopper inn fra sida. Dette minner etter hvert mer om wrestling-regler enn boksing, men sånn får det være.

Bård Vegar «Baby Faced Assassin» Solhjell: – Jeg merker med interesse at Fremskrittspartiet har tiltro til resten av verden, det skal jeg merke meg.

Det var kanskje en flathånd, og den var kanskje under beltestedet. Men den traff.

 

Fjerde runde: Svein «Har-hitting» Harberg fra Høyre.

– Jeg må innrømme, president, at jeg ikke på noen måte kunne skryte på meg kunnskap om boksesporten før vi begynte å jobbe med denne saken.

Auda, den traff farlig nær egen panne.

– Jeg må si, president, at jeg reagerte meget sterkt da Norges Idrettsforbund på høringen kategorisk nærmest slo fast at boksesporten er organisert kriminell virksomhet.

Inn fra venstre kommer Bald Bull Bekkevold fra KrF igjen:

– Det er ikke til å stikke under en stol at boksing kan medføre skader.

Bald Bull tar en lang, megetsigende pause for å la salen ta inn den sjokkerende nye påstanden han har bragt til torgs. Motstanderne tar nesten telling i vantro.

 

 

Etter det selvslaget i ansiktet ebbet kampen ut i lange og kjedelige repetisjoner over de samme slagene. Lavmålet i så måte var kanskje Sveinung «Rotboy» Rotevatn, som i et forsøk på å ikke bli oppdaget da han var i ringen snakket så lavt og mumlete at det var umulig å få med seg om han slo eller ikke. Mens The Iberator følte hans forsøk på å sammenlikne boksing med farge-tv og skateboard var så godt at han vekket alle de tilstedeværende med kraftfull roping.

Dessuten en liten slagveksling mellom Baby-face og Thorild «The kulturgovernator» Widvey.

Baby-face: Det er skremmende senskader i profesjonell boksing. Det kan jo hende at dette har endret seg med tida, men da må statsråden vise til forskning som viser dette.

Kulturgovernator: Det er faktisk ikke registrert dødsfall de siste årene.

Baby-face: Men jeg spurte jo ikke om det!

Og så benyttet Widvey det utspekulerte trikset med å få oss alle til å sovne, med noe om at man kan iverksette bestemmelser som kan være med å redusere skadevirkninger.

 

Dagens beste metafor-prisen gikk til Hege Haukeland Liadal (trenger ikke no boksenavn, hennes vanlige navn er vanskelig nok å komme seg gjennom): «Et slag i boksing tilsvarer å bli truffet av en seks kilos bowlingkule i over 30 km i timen». Som om det er et slag vi alle har opplevd og kan forholde oss til, liksom.

– President. I boksing er det forbudt å slå under beltestedet. Antagelig for å beskytte de edlere deler. President, det er et paradoks at underlivet i denne sporten er rangert høyere enn hjernen.

Men så kommer  The Iberator med enda et selvslag:

– President, jeg skal ikke stå her som en representant for de edlere deler.

Takk, Ib. Takk.

 

Deretter fulgte enda sju-åtte runder med tomme slag. Ikke dukka Cecilia opp, heller.

Resultatet var jo gitt på forhånd. Kampen var fiksa. Så etter tilmålt tid ble det teknisk knockout til de Blåblå.

Men så er det jo, skal man tro debatten, veldig mye kampfiksing i boksing, da.

Sak 1 er ferdigbehandlet.

Ding!

(Altså, bank!)