Det var historisk sus i Stortingssalen i går.

Endelig skulle det vedtas. Kjønnsnøytral verneplikt. Det vil si, Stortinget vedtok strengt tatt kjønnsnøytral verneplikt allerede i fjor, men i går ble lovendringen vedtatt, sånn at det er mulig å faktisk gjennomføre kjønnsnøytral verneplikt.

Og det er alltid koselig på Stortinget når alle er enige.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide var på plass og sa noen bevingede ord. Arbeiderpartiet sa noe pent om hvordan damer vil gjøre Forsvaret bedre. Senterpartiet snakka fint om hvor viktig det er med Heimevernet. Fremskrittspartiet sa noe om hvor viktig det var at vi ikke bygger ned Forsvaret. SV mente damer også tåler å rulle i møkk.
Bare KrF protesterte, så forsiktig som bare Knut Arild Hareide kan.

Men de er veldig for kvinner i Forsvaret, altså. Bare ikke sånn … med tvang. Kvinner bør ha frivillig verneplikt, var budskapet fra KrF-lederen. Men det skal sies, han virket ikke særlig ivrig etter å ta kampen. Sånn er livet når man har et landsmøtevedtak man må forholde seg til. Stakkars.

Nei, KrF ville ha mer utredning, før man kunne slippe kvinnene løs.

«En trenger altså ikke å utrede om bygningsmassen er egna for kvinner», mente Laila Gustavsen i Arbeiderpartiet.

Ikke veit jeg. Dessverre svarte ikke Hareide på akkurat det. Så hva slags konstruksjonsmessige endringer som må til for å tilrettelegge for pupper og innovertiss, det får være et spørsmål vi tar med oss i grava.

«Jeg kjenner mange kvinner som kan gå langt og bære tungt, og jeg kjenner mange menn som ikke kan det», sa Venstre-sjef Trine Skei Grande, og skua megetsigende utover Stortingssalen.

De få menna som satt igjen da krympa seg muligens bittelitt.

Men midt oppe i all stoltheten, alle de vakre talene om likestilling, mellom forsvarsministerens glede over å kunne fortelle Nato-kollegene at «Norge er først» og Høyre og Arbeiderpartiets ørlille munnhuggeri om hvem som egentlig ivret mest for kvinner i militæret, så satt vel de fleste igjen med den samme litt irriterende tanken: Vi har jo ikke verneplikt her i landet uansett.

I 2013, for eksempel, var det 64910 unge jenter og gutter i førstegangstjenesteklar alder. Av dem hadde Forsvaret bruk for 8448. Så de drøye femtiseks og et halvt tusen resterende ungdommene, de fikk fortsette livet sånn nogen lunde uberørt av MP7, M72 og F-35.

Så håpet for framtida synes nå at littegranne færre av de 56.500 som ble veiet og funnet for lette nå skal være kvinner.

Og det er jo noe.

Men ikke så mye.