– Da tar jeg Klassekampen, jeg, hvis det er greit?
Det er fredag morra. Dagen etter den veldig høytidelige åpninga av Stortinget. Nå er alt tilbake på plass. De røde løperne er rulla inn igjen, Interflora har plukka ned blomstene, og det meste av pomp og prakt er borte.
Det er også siste dag av høstferien, så man skulle tro at det var folketomt i korridorene, men det er det, tross mine fordommer, ikke.
Jeg har blitt invitert til morramøte med Stortingets aller minste parti, Miljøpartiet De Søte. Unnskyld, Grønne.
MDS (eller var det G) har en liten seksjon innerst til høyre i første etasje. Der er det en tre-fire kontorer, en printer, og en pitte liten stortingsgruppe.
Og hver morgen, fra åtte, går de gjennom dagens aviser. For å se om det står noe der de kan reagere på.
– Føles det ikke litt som å være den sure fyren bakerst på foreldremøtet? Som skal krangle på alt, men som ingen hører på?
Med én enslig representant er det jo ikke særlig ofte De grønne får … øøhhh … bestemme noe.
– Noen ganger.
Knut Falk Quigstad, andrevara for representant Rasmus Hansson, trekker på det. De er jo en liten gruppe. Og det er jo ikke alt de trenger å mene noe om, heldigvis. Han forteller at ofte, hvis for eksempel stortingskomiteene i de enkelte sakene er enstemmige, så stemmer de med røkla, for sikkerhets skyld.
Men i miljøsaker står de ofte aleine. Uten noen reell innflytelse. Som den sure fyren bakerst.
– Men det ville jo vært veldig udemokratisk om vi hadde veldig stor makt, da. Sier Knut. De har jo tross alt ikke fått veeeldig mange stemmer.
Faktisk har Miljøpartiet De Små (men greie) strengt tatt bare hatt reell innflytelse én eneste gang. Og de på den knallviktige miljøsaken …
(wait for it) …
Redningsvest!
Jepp.
I representantforslag om endring av paragraf 23, nytt tredje ledd, i lov om fritids- og småbåter, til behandling i Stortinget den 23. juni i år, ble endelig den grønne stemmen mektig.
Etter at det nokså uvanlige skjedde at regjeringspartiene Fremskrittspartiet og Høyre var mot, men støttepartiene Venstre og KrF var for (sammen med Arbeiderpartiet), OG at SV var mot, fikk endelig Rasmus Hansson avgitt en stemme som skulle telle.
Han var på vippen. Miljøpartiets organisasjon blomstret opp og debatterte og diskuterte for harde livet. Det er lett å se for seg at miljøperspektivene kan ha vært litt tunge å sette fingern på i denne saken, men etter nøye undersøkelser kom de fram til et nei.
Miljøpartiet De Mektige (-ish) bestemte seg for at bevisene for at påbudet ville virke var for uklare. Hansson trykka på nei-knappen. Og forslaget var falt.
Makt!
– Heisann! Her er det et leserinnlegg mot dere, på side 7!
Jeg måtte jo gjøre jobben min, jeg var jo assosiert medlem av mediegranskningsteamet.
– Og her i Nationen (uttalles Nassjon´) er det en liten sak om at norsk skog er sjukere i år enn i fjor!
– Det er sikkert bare mer sopp eller noe.
– Hva med denne, da? Co2-fangstanlegg på plass i Canada!
– Det er vel fra i går, er det ikke? Jaja, hvilken side?
– 14!
Børge A. Roum, som hadde invitert meg, noterte flittig. Alt skal med.
I disse tider, midt mellom OL og Statsbudsjettet (som skal legges fram på onsdag, alle hjerter gruer seg), er det ikke bare lett å få grønn oppmerksomhet.
Men en vakker dag skal det nok skje.
En dag.
Skal Høyre og Fremskrittspartiet igjen bli uenige med Venstre og KrF, mens Senterpartiet går til venstre og SV går til høyre og Arbeiderpartiet holder seg i opposisjon.
En dag skal MDG igjen havne på vippen.
Og kanskje, bare kanskje, blir det da en miljøsak.
DET hadde vært moro.
Hehe.
Takk for at du tok turen til oss i det hyggeligste partiet først, Aslak! Det var veldig trivelig å spise frokost og diskutere både byutvikling, selvkjørende biler og alle problemene med både høyre- og venstresida med deg i kantina. :)
Og takk for hjelpa med å gå gjennom avisene (selv om jeg måtte gå igjennom Klassekampen på nytt siden du hadde hoppet over saken om at Solberg-regjeringen har kastet ut 484 asylbarn, selv om de lovet å la flere bli. Vi driver ikke bare med skog og sånn, veit du ;))
Vi vil nok si at den makta vi kan utøve gjennom Rasmus sin deltagelse i komiteene, det vi sier i salen, og forslag vi fremmer, og ikke minst gjennom at media plutselig har begynt å høre på oss, er vel så viktig som vår ene stemme i voteringene. Vi skal bidra til å sette fokus på de viktige sakene, og påvirke folks tanker om hva som å mulig å få til, både innenfor og utenfor de gule mursteinsveggene.
Men drømmen om vippen lever selvsagt i beste velgående. Om ikke før, så ihvertfall etter lokalvalget neste år. Der satser vi nemlig på 10-15 prosent i Oslo, og da havner vi på vippen i bystyret generelt, ikke bare i én sak om hvorvidt vi skal innføre enda en unødvendig lov. Og bare vent til 2017!
Vi gleder oss til bloggingen fra de andre partiene, og håper du stikker snuta innom på vårt lille kontor igjen snart også, så du får hilst på Rasmus. :)
Er det bare menn som jobber i MdGs gruppe på Stortinget?
Helene: Nei da, de er tre kvinner (deriblant Rasmus sin førstevara Une Aina Bastholm) og tre menn i tillegg til Rasmus.
Vi to som er på bildet her er ikke engang ansatt i stortingsgruppa, men i partiet sentralt. :)