Stadig oftere er «hvorfor» det ordet jeg sitter igjen med, etter en lang dag i Stortinget.
Hvorfor varer møtene til langt på natt når det ikke er møter hver dag uansett? Hvorfor er det så mange debatter uten noen klar plan? Hvorfor kranger representanter om ting de uansett ikke har noen påvirkning på? Hvorfor er det så vanskelig å finne fram mellom Stortinget og Nedre Vollgate? Hvorfor?
I går var det høring i Finanskomiteen. Tema: Statsbudsjettet.
Alle var der. Og når jeg skriver «alle» så mener jeg vel egentlig «latterlig mange organisasjoner med en eller annen form for makt i Norge». Du veit. NHO, LO, KS, Virke, Spekter (arbeidsgiverorganisasjonen som passende nok har tatt navnet sitt fra de slemme i James Bond), NTL, Handel og kontor, Fellesforbundet , Fagforbundet, YS, UNIO og … du veit. Alle de andre sånne.
Men også organisasjoner for folk som har bil, folk som har lastebil, folk som selger bil, folk som har elbil, folk som har motorsykkel, folk som selger sjømat, folk som betaler skatt (men gjerne vil betale litt mindre), folk som har veldig stor båt (eller kanskje ganske mange).
Alle disse, og ærlig talt ganske mange fler, skulle komme til møterom N202 i Nedre Vollgate 20, for å kjefte på Statsbudsjettet overfor folk som ikke har vært med å lage det.
NHO begynte. Petter Haas Brubakk viste en graf med tre fargete linjer som var umulig å skille fra hverandre. Visstnok skulle den vise at det var mindre moro på norsk sokkel om dagen.
NHO er svært nervøse for manglende investeringer i olja. Jeg tror det er nogen lunde det samme som miljøorganisasjonene pleier å si AIAIAI -HURRA KOWABANGA, for.
NHO mener effekten av situasjonen rundt Ukraina er vanskelig å overskue, men gitt betydningen (av eksport) for norsk næringsliv, sier det seg selv at situasjonen er usikker.
NHO mener at offentlige utgifter over tid ikke bør øke mer enn BNP for fastlandsøkonomien. Og de er mest kritisk til veksten i overføringer.
Heldigvis for Regjeringen mener dog NHO at budsjettet har en akseptabel samlet innvirkning.
Derimot mener de det fortsatt er mer handlingsrom på formuesskatten. (Det er vestkantsk for «vi vil gjerne at de rike skal få beholde enda mer av pengene sine i framtida, men god start, Siv», tror jeg)
Ellers er de bekymret for innstrammingene i permitteringsreglene. (Det må for all del ikke bli for vanskelig å kvitte seg med folk!)
Kort sagt: NHO mener budsjettet er helt ålreit, men litt mer kunne det da være mulig å bidra med når vi først har en blåblå regjering, liksom.
LO var kjedeligere. Noe sier meg at de ikke hadde like stor selvtillit før møtet. At LO muligens ikke har den samme troen på egen gjennomslagskraft overfor den blåblå regjeringa, som NHO har.
Så LOs Stein Reegård forteller om at ungdommen taper og de erfarne vinner i arbeidsmarkedet. Han snakker om de 130.000 arbeidsplassene som mangler, hvorav 40.000 bare er for gruppa mellom 25 og 39 år.
Og han forteller at vi ennå ikke egentlig er ute av finanskrisa, vi trenger fortsatt flere arbeidsplasser.
Og fortsatt har det ikke gått 20 minutter.
– Takk skal dere ha, da er vi på spørsmålsrunden, sier komiteleder Hans Olav Syversen.
Spørsmålsrunden gikk stort sett bort i at Trygve Slagsmål Vedum brillierte med å referere til et representantforslag fra 2004 (!) hvor Frps Gjermund Hagesæter hadde klaget på den rødgrønne regjeringa på noe han ikke synes det var på sin plass å klage på regjeringa for nå. Den skallen der er mer enn bare Stortingets beste speil, den har åpenbart lagret mye rart.
– Takk skal du ha, da er vi minnet på et representantforslag fra 2004, sa Hans Olav Syversen.
Og så måtte NHO svare for seg, da. Om prognosene for olja.
– Vi mener bestemt at beregningene av investeringsfallet i olje er for lave. vi bruker uttrykket «vel optimistiske anslag», sier NHO-Brubakk.
«Vel pessimistiske anslag» er vel det miljøbevegelsen ville kalt dem.
– Da vil jeg takke høringsinstansene for gode svar på mange spørsmål, sa Hans Olav Syversen.
Selv syntes jeg det var interessant. Synd ingen fra Regjeringa var der.