Send en milliard til Høyres Hus!

Nasjonen har fått et statsbudsjett. Venstre, Krf, Frp og Høyre er, etter veldig mye om og men, endelig blitt enige.

Det viktigste punktet er fortsatt: Kutt i formueskatten.

2,7 millarder ekstremt målretta blanke kroner.

Ja, det har vært mye kritikk mot kuttene i formueskatten. Folk har skrevet at det blir fest på Oslo vest, og at det er et skattelette til de superrike.

Og nå, etter tre uker med forhandlinger, begynner vel de fleste å bli litt lei av akkurat den fortellinga.

I så tilfelle må jeg skuffe. For jeg skal ikke gi meg med det første.

 

Det går an å argumentere godt for de fleste typer skatteletter. For eksempel kutt i bedriftsskatten, som Scheel-utvalget mest sannsynlig kommer til å foreslå om halvannen uke, for eksempel. Det er nokså gode argumenter for hvorfor den skatten bør være nokså lik i Norge, Sverige og Danmark.

Skatteletter skal gjerne gi et løft til økonomien, inspirere kapitalister til å ansette flere, eller sånne greier. Og sjøl om jeg stort sett vil være mot sånne kutt når de går til rike folk, så skjønner jeg at det går an å argumentere for det. Det finnes i det minste en liten teskje med rasjonalitet der inne et sted.

Men å bruke 2,7 milliarder kroner på å gi et målretta skattekutt til de aller, aller rikeste, det henger bare ikke på greip.

Og det virker ikke, som praktisk talt alle landets økonomer for lengst har påpekt.

 

Så, hvorfor insisterer Høyre på dette kuttet? Det er vanskelig å finne noen særlig andre gode forklaringer enn at de vil være snille mot sine egne sponsorer. De rikeste rike, som hvert eneste år sender deilige driftspenger til Høyre, så de skal vinne valg og knuse venstresida, og dermed igjen kutte skattene deres.

Og det er klart, det er sikkert vanskelig å være Høyre også. Ingen vil vel sparke sin egen stab, bruke mindre penger på sosiale medie-eksperter og plakatklistring når det gryr mot valg? Så jeg skjønner dem godt.

Høyre har et problem. Og det må vi hjelpe dem å løse

Jeg foreslår derfor at det hvert år overføres én milliard kroner, direkte fra statsbudsjettet og til partiet Høyre.

På den måten vil Høyre kunne løsrive seg fra sine egne donorer, og deres arbeidstakere kan være trygge i jobben også etter neste valg, selv uten gigantisk og meningsløst skattelette.

Og vi andre? Vel, vi vil også komme godt ut. Hvis du fjerner skattelettet på 2,7 milliarder, men innfører en milliard i Høyre-overføring, vel da blir det jo fortsatt 1,7 milliarder ekstra penger til gode formål.

Du veit, sånne bra ting. Som vi trenger.

Alle vinner!

De blåblå rakk ikke budsjettfristen!

Jeg meldte i stad (som eneste medie, kremt, kremt ogsåvidere) at Høyre, KrF, Venstre og Frp hadde veldig, veldig dårlig tid til å rekke fristen for innlevering av tallene fra neste års statsbudsjett i Stortingets budsjettsystem Storbud.

Og nå bekrefter Svein Flåtten i Høyre at de ikke rakk det.

– Det er riktig at vi delvis har overskredet en frist, sier han.

– Hva skjer da, spør jeg.

Det er opp til finanskomiteen selv.

- Håper du at de andre partiene vil si at dette er greit likevel, at dere ikke trenger å utsette finansdebatten?

De andre partiene må si det de vil, sier Flåtten.

Så det Høyre, Frp, KrF og Venstre sitter igjen med er håpet om at opposisjonspartiene i Finanskomiteen vil si at det er greit. At de vil la nåde gå for rett og ikke være regelryttere. Men ingenting tyder så langt på at Arbeiderpartiet vil backe unna.

– Vår holdning er at da er fristen brutt og debatten må utsettes, sier Marianne Marthinsen i Arbeiderpartiet.

De andre partiene har jeg ikke fått noe svar fra ennå. Men det blir spennende.

Og som alltid. Slasken følger saken videre.

Joda, budsjettet kan bli utsatt likevel!

Statsbudsjettet er klart. Det har alle medier meldt i hele dag, etter at de fire partiene Krf, Venstre, Høyre og Frp presenterte forhandlingsresultatet rundt klokka elleve i dag.

Fristen var klokka tolv. De rakk den med god margin.

Men. Det finnes en frist til. For klokka 12-fristen gjaldt bare politikken. Selve tallene må leveres i kveld, innen klokka 18. I Stortingets interne budsjettsystem, Storbud. (Jepp. Det burde sjølsagt hett BigBud, men sånn er det nå en gang)

Og selv om alle journalistene har gått hjem og trodd at alt var i mål, så sitter nå partienes tall-magikere og regner for harde livet. Så tangentene spruter.

De har nemlig inngått en avtale i finanskomiteen. Og den avtalen er krystallklar: Hvis ikke tallene er inne før klokka 18 må hele behandlinga i komiteen utsettes. Og hvis behandlinga i komiteen må utsettes, så må behandlinga i Stortinget utsettes. Altså hele finansdebatten.

Og akkurat nå, etter uker med borgerlig kaos, er ikke en utsettelse til det de drømmer mest om.

Marianne Marthinsen er Arbeiderpartiets dame i finanskomitten. Når jeg ringer henne fredag ettermiddag er hun krystallklar. Om den fristen overskytes med et minutt må hele debatten utsettes.

Og også kilder tett på prosessen (som det heter når vi håpløse journalister har snakka med noen som ikke vil siteres direkte) bekrefter at debatten må utsettes om de ikke rekker det. Og de bekrefter at det ikke er sikkert at de kommer i mål i tide.

Men mer hadde ikke kilder tett på prosessen tid til å si. For de må regne. Og regne.

En slask på Tinget følger selvfølgelig saken. Vi får se klokka tolv.

Tjoho! Mer kaos! Mer moro!

Her er de morsomste postene på statsbudsjettet

Alle snakker om de store spørsmålene. Jeg liker ofte bedre å snakke om de små.

Så her er En slask på tingets offisielle guide til de søte små, nokså ubetydelige postene i det nye statsbudsjettet. For så grei er jeg, bare.

Første punkt: KABB!

Partiene har alle vært opptatt av å sette sitt fotavtrykk på budsjettet. Og lite ser vel mer ut som et KrF-fotavtrykk enn «Kristent arbeid blant blinde».

Jeg regner med at tusenvis av stakkars, ateistiske blinde har kontaktet samarbeidspartiene de siste ukene og krevd misjonering. Jeg var blind, men nå kan jeg se. Lyset, i det minste.

All-focus

 

Men hvis du ikke synes det er nok for KrF, så har du vel rett. De har sjølsagt greid å dytte enda litt mer penger i retning Amathea også. Amathea er en rådgivningstjeneste for par som er blitt uønsket gravide. Men penga de får går til abortforebygging. Så du trenger ikke nødvendigvis å gå innom der altså. Hvilket råd du får, det står i statsbudsjettet.

 

All-focus

 

Det skal også brukes fem og en halv millioner kroner på å rette opp kutt i støtte til organisasjoner. Siden organisasjonene ikke er spesifisert tar jeg det for gitt at det her er snakk om en mer generell post, og at det skal opprettes fem og en halv stilling i «Kontor for oppretting av kutt i støtte til organisasjoner».

Jeg er bittelitt frista til å søke jobb der.

 

A_budsj1B

Og hvis de lurer på hva de skal drive med, hvilke grep de kan gjøre og hvilke verktøy de kan bruke, så er svaret enkelt:

De skal bruke tre.

A_budsj1

 

Tja, så hvor får de penga fra, da? De har jo fått inn en milliard kroner på plastposeavgift, så de har nok måtte være nokså kreative for å få inntektssida til å falle på plass. Og jada. Her er det mye fint.

Endret utbetalingstakt for byggeprosjektet i Tromsø, for eksempel. Fin innsparing på 160 millioner kroner.

Eller anslagsendring. Husk at dette er et forhandlingsresultat, og alt som står i disse nye tallene er endringer fra de blåblås budsjett fra tre uker tilbake. Så når de har endret anslaget for de private institusjonenenes pensjonskonstnader, som et resultat av forhandlinger … ja, da veit du de trenger penga.

Pluss forskjøvet oppstart av ny tvisteordning, da. De har en plan for en ny tvisteordning. De har bestemt seg for å gjøre det. Men de utsetter det med noen måneder for å spare lusne tre millioner kroner!

(Og husk: En tredel av de penga går til misjonsarbeid mot blinde)

Og så er det Muliggjørende teknologier, da. Det trenger vi ikke. Det gjør tross alt ting bare mulig. Vips, ti blanke millioner.


All-focus

 

 

Men sist, men ikke minst. Regjeringa har satt av 75 millioner kroner til belønningsordninger for gang- og sykkelstier.

Ahh, det er fint, altså. Jeg ser det for meg. Jublende fotomodeller står klar til å ta deg i mot når du har gjort unna et par kilometer på vei til jobben. Konfettikanoner! Bløtkake!

Eller kanskje det er en slags omvendt bomstasjon de ser for seg? Hvor man stopper og får utbetalt 30 kroner ved hver passering?

Eller er det pølser og is? Kjører du en kilometer til får du sprøstekt løk og sjokoladesaus på toppen?

Eller … hva med spinninginstruktører fra Sats? Som kan stå langs veien og oppmuntre deg til å ta ut enda litt til, mens du allerede sikler blod og bare vil levere sykkelen til gjenvinning?

UANSETT hva som er planen her: Jeg er for!

belønning

(PS: På det siste punktet vil jeg IKKE høre om de dumme, dumme, ryktene om at dette er en ordning overfor kommunene, hvor de skal belønnes for å bygge gangvei. Nei. Jeg holder på min ide om spinninginstruktørene)

Mer bæsj med blåblått budsjett?

Foto: Claire Sambrook, Flickr. CC-by-20

Foto: Claire Sambrook, Flickr. CC-by-20

Det blir avgift på plastposer med det nye statsbudsjettet.

1 krone og femti øre per pose, sier ryktene nå rett før det legges fram.

Så er bare spørsmålet, hvilke poser?

Gjelder det for eksempel hundeposer?

En rull med femten hundeposer koster i dag 10 kroner på Klarna. Ny pris, med nytt budsjett skulle da bli 25 kroner. En økning på gode 150 prosent. Vil landets hundeeiere godta det?

Hvis ikke vil vi få en ny tid. Parkene skal igjen fylles med hundebæsj! De klissete og stinkende pølsene fra våre firbente venner vil igjen flyte fritt.

Så husk det når våren kommer og du igjen kjenner den myke følelsen av en nytint og fuktig schæfer-ruke under dine splitter nye Nikes:

De blåblå har skylda.

Bare nevner det.

 

 

 

PS: OK, kanskje de kommer med en avgrensning? At bare poser over 10 liter ellerno blir rammet av den nye avgiften? I tilfelle kan du glemme denne posten. I mellomtida håper jeg at ideen om mer bæsj med de blåblå vil feste seg. Et bedre menneske er jeg nemlig ikke.

Venstres gest til politiet

Venstre legger denne uka fram forslag for Stortinget om å hindre alminnelig bevæpning av politiet.

Du veit, regjeringa har tidligere lagt ut et forslag til høring om en ny våpeninstruks, der de åpner for generell bevæpning av onkel og tante politi.

For alle oss som nærer en viss skepsis til mer bangbang hos skinnjakkekledte muskelbunter i bybildet er det jo nokså enkel matte. Færre våpen er lik mindre skyting.

Eller, for å si det på en annen måte: Tar du med kniv til en slåsskamp bidrar det skjeldent til å dempe slåsskampen. Selv om skulle være «den snille» som har kniven.

 

Men, det er klart, ikke alle synes det er like enkelt. Mange politifolk, for eksempel, vil gjerne ha lettere tilgang til kuler og krutt i det daglige.

Derfor var det påfallende å oppdage, i Stortingskorridorene i dag, at Venstre-hunken Sveinung Rotevatn har valgt en myk linje overfor politiet. Han strekker ut en hånd til de bebartede håndhevere av statens voldsmonopol.

Jepp. Sveinung har fått bart.

sveinung

 

PS: Joda, jeg veit det fortsatt er budsjettforhandlinger i Stortinget, men når det skjer SÅ viktige ting, så må alt annet vike. Dere skjønner det, ikke sant?

Årets miljøtiltak: Å bruke mer penger på bil!

En av de morsomste postene på årets statsbudsjettforhandlinger er plastposeavgiften.

Jepp, KrF og Venstre vil legge det de kaller en miljøavgift på plastposer.

Så, hver gang du går i butikken og plukker med deg sjokolade, skinke og sjalottløk må du betale for eksempel halvannen krone ekstra, for posen.

Dette vil KrF og Venstre ha. Det er et av deres miljøtiltak, må vite.

 

Finansdepartementet har regna på det. En avgift på ei krone vil gi statskasse 800 blanke millioner. To kroner vil gi det dobbelte, omtrent, så da kan vi vel ta for gitt at 1,50 vil gi budsjettforhandlerne … tja, i overkant av 1,2 millarder? 1,3, kanskje?

Når man sitter i budsjettforhandlinger er pluss-penger jævla fine å ha. De kan man bruke til ting man har lyst på. Det gjør forhandlingene enklere, åpner for flere løsninger.

Men finnes det noe spesielt formål, som ligger i området mellom én og halvannen milliard, som kunne vært deilig for de blåblå å bruke penger på?

Ja, da. Bensin.

 

Regjeringa har foreslått å senke bilavgiftene, hvorav mesteparten er bensinavgifta, med til sammen 1,35 milliarder kroner.

Så hvis KrF og Venstre får gjennomslag for plastposeavgiften, vil følgende nokså deprimerende scenario være en realitet:

Du går i butikken. Kjøper vaskemiddel, vaselin og viltgryte, og må betale 1,5 kroner i miljøavgift for plastposen. Pengene går til å gi deg billigere bensin.

Det må vi kunne kalle en miljøavgift.

Bare motsatt.

 

PS: Både KrF og (særlig) Venstre fnyser litt av hele avgifta, hvis du snakker med dem på tomannshånd. Det er ingen som virkelig brenner for den. Men du veit jo aldri, en milliard her og en milliard der kan jo komme godt med i et budsjett.

PS2: Kanskje vi like greit kunne få biler som drives av plastposer? Så ville vi få i … øhh … pose og sekk?

Om cornflakes i barnehagen (og budsjettforhandlingene i Stortinget)

- Pappa! Jeg vil ha cornflakes!

Guttungen var blid som en sol da jeg vekka han i dag morges. Han klemte meg og sto opp uten å mokke. Jeg fortalte at jeg hadde dårlig tid.

Arbeiderpartiet skulle legge fram alternativt statsbudsjett. Frokostmøte. Halv ni om morran. Det burde være innafor, selv med tre unger som skulle opp og fram, med mat, klær, matpakke, tannpuss og rompevask før det alternative statsbudsjettet skulle ut.

– Det skal du få. Men du må spise i barnehagen, for jeg har litt dårlig tid. Går det bra, eller?

– Nei! Jeg vil spise her, sier treåringen.

– Ok, men da må du spise fort, altså!

– Jeg skal spise kjempefort. Masse cornflakes, kjempefort!

 

 

Foto: Jakob Montrasio (CC BY 2.0)

Foto: Jakob Montrasio (CC BY 2.0)

Æsj. Men ok. Han er motivert. Vi kan finne enighet. Vi kan få til dette. Jeg har fortsatt trua. Helt til vi kommer til kjøkkenet.

– Uææ, det er alt for mye sol!

Sol?

Han mener nok lys. Det er veldig lyst på kjøkkenet. Jeg skrur av det ene lyset. Treåringen legger seg på benken foran kjøkkenbordet og hylgriner.

– Det er for mye sol!

Fortsatt? Ok. Jeg dimmer ned lyset over kjøkkenbordet også. Det er ganske dunkelt på kjøkkenet. Men jeg har dårlig tid. Litt skumring får være greit.

– Neeeei!

Treåringen er utrøstelig. Det er umulig å få han til å slutte. Jeg må sette hardt mot hardt.

– Du. Nå må du spise. Jeg har skrudd ned lyset nå.

– Uææææ! Han sparker i benken. Jeg får ikke kontakt lenger.

– Når jeg har telt til tre nå, så bærer jeg deg ut på badet. Da må vi pusse tenner, og så får du spise i barnehagen likevel. Hvis du vil spise, så må du begynne før jeg har telt til tre.

– Uæææ!

– En.

– Neineineinei!

– To.

– Buuuuu! Jeg vil ikke!

– TRE.

– Neineinei! Jeg vil ikke! Dumming! Pappa, nei!

Arg. Det blir en sånn dag. Jeg bærer en sparkende, illsint guttunge ut på badet. Han skriker mens jeg pusser tenna hans. Det er fælt. Pappahjertet holder på å knuses når han spreller, protesterer, griner og slår mens jeg vasker han og tvinger på han klær så skånsomt jeg kan. Angrer på at jeg ikke sto opp en halvtime før. Banner for at jeg har dårlig tid. Prøver å være bestemt, men gjør alt jeg kan for ikke å bryte sammen, jeg vil ikke klikke, kjefte, skrike eller skape utrygghet. Samtidig må han skjønne at han ikke kan grine seg til å … hva det nå er han vil.

Mens jeg lager matpakke, pusser tenner og kler på meg ligger han på gulvet på badet med ansiktet ned. Først skrikende, så etter hvert roligere. Jeg kommer inn igjen på badet noen minutter seinere. Da er han blitt helt rolig.

– Skal vi ta med giraffen i barnehagen i dag, eller?

– Ja! Et lite snufs følger med. Men ingen gråting.

– Kanskje Lise er i barnehagen i dag? Gleder du deg til å leke med henne?

– Ja. Kan jeg ta av meg genseren i barnehagen?

– Klart du kan.

– Ja!

Treåringen reiser seg. Og så løper han, tilsynelatende bli og fornøyd, ut mot gangen for å få på vinterstøvlene og den rosa boblejakka bestemora kjøpte i Tibet i fjor.

– Pappa er best, roper han.

Så kommer mamma.

– Mamma! Du er også best, roper han.

Og så går vi.

 

 

Jeg rakk ikke Arbeiderpartiets framlegging av alternativt statsbudsjett i dag. Jeg fikk ikke vite hvordan Jonas vil styre landet. Og jeg aner ikke hva de blåblå og samarbeidspartiene deres sa da de gikk inn i forhandlingsmøtet i dag morges. Hvis de i det hele tatt har begynt dagens forhandlings-dont.

Men det slår meg at forhandlingene nå er omtrent der hvor Siv og Erna kler på Trine og Knut Arild.

De har vært positive og glade og klare for å spise frokost i barnehagen.

De har plutselig blitt rasende da de fant ut at det var sol på kjøkkenet, selv om det ikke egentlig var sol der, bare lys. Og det visste de jo på forhånd.

De har liggi på benken og sparka, mens de har sagt ting som «her må det komme mye mer penger på bordet». De har sprelt og sparka mens de blei tvangspussa tennene på.

Og vi veit at de før eller seinere kommer til å, uten at noen helt forstår hvorfor, reise seg opp og si «pappa er best. Og mamma er også best», og gå pent til barnehagen.

Kanskje det bare er en fase.

Kanskje de trenger å jobbe litt med samarbeidsklimaet.

Kanskje det bare er et spill, og at de egentlig aldri var så sinte.

Eller kanskje Siv og Erna trenger å tenke litt på måten de behandler ungene på.

Uansett, før eller seinere kommer de til å gå hånd i hånd til barnehagen. Og Siv og Erna kommer til å synge Bella Ciao i dag også.

 

Rett før vi gikk inn i barnehagen spurte jeg treåringen:

– Hvorfor var du så sint i dag morges, egentlig? Hvorfor sparka du meg? Du veit jo at vi må spise frokost og pusse tenner og sånt. Vi gjør det jo hver dag?

– Jeg veit ikke, jeg, pappa.

– Men nå skal jeg leike med Lise. Ha det.

– Ha det. Husk å spise cornflakesen.

– Jada, pappa.

Og så fikk jeg en klem.

Det var digg.

Budsjettforhandlingenes bullshit-bingo

Joda. De forhander ennå.

De fire partiene Krf, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet går stadig inn og ut gjennom dørene i Statsrådssalen i tredje etasje på Stortinget.

Journalister sliter sittende på teppet. Arbeiderpartiet (som har kontorer nettopp i denne gangen) prøver å ikke bli alt for irritert på all ståheien.

MEN. Jeg er jo gravende journalist, må vite. Og jeg har greid å få tak i et internt dokument fra forhandlingene! Eksklusivt! Hemmelig! En gigantisk lekkasje!

Og her får du det, budsjettpartenes eget bingo-ark, som de ser ut til å bruke hver gang de går ut fra forhandlingsrommet, og forbi medienes så alt for ivrige mikrofoner.

Slit det med helsa!

Budsjett-bingo. Skriv det gjerne ut og følg med på neste kanossagang på vei ut eller inn fra forhandlingene.

Budsjett-bingo. Skriv det gjerne ut og følg med på neste kanossagang på vei ut eller inn fra forhandlingene.

En veistubb som julekort

«Å hilse hjem» er noe alle på Tinget veit godt hva er. OK, de fleste andre veit kanskje godt hva det er også, men på Stortinget betyr å hilse hjem noe litt annet enn for resten av befolkninga.

Du skjønner. Det er ikke alle politikere som har noe særlig makt. Neida. Mens Solberg og Jensen og Horne og Sanner sitter i regjering og hver eneste dag gjør avgjørelser som betyr en hel masse for folk rundt om i landet, sitter det to typer folk på Stortinget: De som betyr noe, og de som betyr lite.

Den første gruppa er de du leser om i avisene hver dag. Støre. Helleland. Grande. Sandberg. Lysbakken. Sånne. Ikke nødvendigvis folk som har all verdens makt sånn direkte, de sitter tross alt ikke i regjering, men de har svært stor innflytelse i partigruppene sine, de kommer lett i avisa og på TV, de har flest folk rundt seg, de blir lytta til.

 

Men så har du backbencherne. Begrepet Backbencher ble ifølge Merriam-Webster først brukt i 1799 og beskriver et parlamentsmedlem som ikke har så mye makt. Sånn jeg forstår det er begrepet mer konkret i Storbrittania, hvor de som sitter forrest på benkene faktisk er de parlamentariske lederne og toppfolka i hvert parti, mens de bakre radene er fyllt med sånne folk du ikke egentlig veit hva heter.

I Norge er ikke taburettene (stolene som representantene sitter på i salen) organisert akkurat sånn. Her sitter man fylkesvis i en halvsirkel, hvor de fylkene som er først i alfabetet er plassert lengst til venstre, og så utover. Men også her sitter ministerne helt foran. Selv om de bare kommer innom i blant.

Uansett.

 

Når du er backbencher på Stortinget, enten du er i et parti med regjeringsmakt, om du er i et støtteparti eller om du er i opposisjon, har du først og fremst en oppgave: Å bli gjenvalgt.

Men hvis du ikke har tilgang til VG-forsida, hvis du ikke blir invitert til Dagsnytt 18 (med mindre du skal for eksempel forsvare kuttet i Den kulturelle spaserstokken eller noe annet som ingen med ambisjoner vil klistre ansiktet sitt til), så må du finne på noen andre måter å bli gjenvalgt på. Og husk, man velges ikke fra hele landet, man velges fra hjemfylket.

Den mest populære måten: Å hilse hjem.

Vanligvis skjer hilsing hjem fra talerstolen i Stortinget, aller helst under den skriftlige spørretimen onsdag ettermiddag. Der kan politikere fra det ganske land stille spørsmål til ministrene om hva de gjør med akkurat deres hjemkommunes veistubb, lokalsjukehus, flomsikring eller hva det måtte være.

Resultatet: Ingenting. Ja, bortsett fra at lokalavisa får et fint oppslag da, om at deres viktige spørsmål er blitt tatt opp fra landets viktigste (-ish) talerstol. Det er sånt som skal til, for å sikre gjenvalg.

Men for de mest utspekulerte av landets representanter er det ikke bra nok å hilse hjem i spørretimen. Nei, de ivrigste, de hilser hjem gjennom alternative statsbudsjett.

 

Og i de siste ukene har det jo nettopp kommet et par alternative statsbudsjetter. Fra Venstre og KrF. Så la oss ta en liten titt på akkurat dem.

Venstre sitt, for eksempel. Et langt og grundig dokument som viser alt det lure Venstre skal bruke penger på.

(Ja, og noen de skal ta inn penger på da, for eksempel det lett offensive 1,3 milliarder kroner på å avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer. Det låter som om Venstre tenker at man fra første januar bare kan avslutte røyksalget på landets flyplasser. Men det KAN jo være at Travel Retail Norge, som tross alt har en kontrakt på at de skal selge denslags fram til 2021 i tilfelle vil ha mer enn bare ett ord med i laget.)

Men dokumentet er ikke så veldig detaljert. En sekkepost er for eksempel Økt satsing på jernbane, kollektivtransport og vei, med 1,268 milliarder kroner. Utbedring av rasveier er én annen. Tilskudd til gang- og sykkelveier har Venstre satt av en halv milliard til, men de har ikke skrivi akkurat hvor de skal være. De har ikke sagt nøyaktig hvilke veier.

Også på punkt 6 i avtalen, kalt Øvrige satsinger, er det mange store sekkeposter. «Svømmeopplæring i barnehager». «Diverse satsinger på idrett og kultur». «Lakselus».

Men, av en eller annen grunn er det to veier som er spesifisert. Det er E39 mellom Byrkjelo og Sandane i Sogn og Fjordane, og det er Riksvei 70 mellom Tingvoll og Meisingset i Møre og Romsdal. Ja, og så er det ferjesambandet mellom Lote og Anda, da. Også det i Sogn og Fjordane.

Hvorfor akkurat de to veiene?

 

Tja. Nå bare gjetter jeg, altså, men det kunne jo være at … Tja …

Representanten Pål Farstad fra Møre og Romsdal, som er bystyrerepresentant for nabokommunen til Tingvoll, kanskje kan ha hatt en finger med i spillet? Å få forbedra en av de to europaveiene ut av byen sin er vel neppe årets dårligste lille julekort?

Ja, og så er det vel mulig å se for seg at representant Sveinung Rotevatn fra Nordfjordeid kunne ha en bitteliten lokalpolitisk interesse av ferja fra Lote til Anda, som ligger et par steinkast fra … ja, nettopp Nordfjordeid? Pluss den europaveien, da. Fra Byrkjelo til Sandane. Rett nedi gata. Ai. Den kan bli fin.

Men vent! Det slutter ikke der! Også i Kristelig Folkeparti er det tradisjon for å ta julehøytiden alvorlig. Så også der kan man vel forvente at det ligger en og annen hyggelig hilsen hjem fra en representant som lengter hjem?

Faktisk finner jeg bare én eneste veiutbygging som er spesifisert i KrFs budsjett. Det er strekningen mellom Askim og Skiptvet i Østfold. Ikke noen kjempepost på budsjettet, bare 15,7 millioner kroner.

Så, finnes det noen i KrF som kunne tenkes å sende det som presang hjemover? Vel. Som sagt, jeg veit jo ikke hva som har foregått i de interne møtene til KrF, men det er vel ikke helt umulig å se for seg at mangeårig Askim-beboer Line Hjemdal har hatt en bitteliten pekefinger med i spillet?

Nei, julekortsesongen er definitivt ikke over.

Men det kommer et par statsbudsjetter til denne uka. Får se om det finnes noe godsaker til hjemkommunen der også.

 

PS: Jeg har bedt de nevnte representanter om å forklare seg. Pål Farstad skriver:

Først og fremst jobber jeg for god venstrepolitikk, og for min del som næringspolitiker god næringspolitikk for hele landet. Samtidig er det viktig for meg som representant fra Møre og Romsdal å vise velgerne at jeg husker hvor jeg kommer fra. Det betyr bl.a. reiseliv, landbruk, fiskeri, kultur, utdanning, forskning og samferdsel. Saker som jeg stod opp for i valgkampen, ønsker jeg å levere på.

Fra Sveinung Rotevatn kom følgende svar:

– Som stortingsrepresentantar representerer vi politiske parti, men vi representerer også veljarane i våre heimfylke. I mitt fylke er E39-opprusting ei svært viktig sak, som eg og Venstre har gått til val på å prioritere. Og vi held det vi lovar.

Og østfold-representant Line Hjemdal fra KrF sier at «Denne bevilgningen er et resultat av merknad fra når Stortinget vedtok E18-parsell, der H, FrP og Krf sa at E18-parsellen ikke er ferdig bygd før «denne» veien er betalt.»