Sosialistisk Pokerparti

Det var en mørk og stormfull vinterkveld.

Ja, egentlig var den ikke så stormfull, men mørk var den, som alle andre vinterkvelder her til lands.

En gruppe voksne og tilsynelatende velfungerende mennesker samlet seg i et lokale nær kvadraturen i Oslo sentrum.

Sortkledte sikkerhetsvakter ved inngangen passet på at ingen uvedkommende slapp innenfor mursteinsveggene. Flere kom inn via diskréte innganger på baksiden av bygget.

Bare noen dager i forveien hadde det vært enorme pengesummer i spill her. Mer penger enn vanlige folk kommer til å se i løpet av hele sitt liv.

I et gammeldags engelsk-inspirert innredet rom samlet de seg. En høyt dekorert frimurer tok ordet først.

Neida, det var ikke pokerlag på Stortinget. Det var et helt vanlig Stortingsmøte. Men de diskuterte poker, i det minste. Og vedtok et lovforslag: De gjorde det tillatt med private pokerlag i Norge.

Overraskende? Neida. Med Høyre og Frp i regjering, og liberale Venstre som støtteparti, er veien åpen for nye og bedre tider for de som vil spille seg fra gård og grunn framover.

Forslaget fikk støtte. Fra Høyre. Fra Frp. Fra Venstre. Og … fra SV!

Atdetvar???

Sosialistisk Venstreparti, til alment forsvar av små- og fattigfolk, alltid på jakt etter nye forbud å innføre, nye måter å jekke ned Frp på og nye metoder for å fornærme lyssky næringslivsjapper? Som alltid vil forhindre at folk tryner i livet og ødelegger seg og sitt?

Jepp. De er for. Bare Ap, Senterpartiet og KrF stemte mot pokerliberalisering.

Så jeg måtte sette med ned med SVs mann på fysiske spill: Bård Vegar Solhjell.

- Øhh, la meg begynne med det store spørsmålet: WTF?!?

– Det er da ikke overraskende at SV er for poker? Hvorfor skulle vi være mot det?

- Øhh … fordi SV er et sånt parti som er mot sånt?

– Nei.

Ok.

Solhjell skal få argumentere altså. Men først, la meg kjapt oppsummere den nye loven:

Poker i private lag tillates. Forutsatt at hver person maks spytter inn 1000 blanke norske kroner, og at totalsummen det spilles om ikke overskrider 10.000 kroner.

Bård Vegar, som tidligere først og fremst er kjent for kjærlighet til sjakk, fører følgende fire argumenter i forsvar av kortspillet:

1: Poker er vanlig. Og folks rettsoppfatning tilsier at det ikke er forbudt.

(Les: Å spille poker sammen med kompiser om moderate mengder penger er så vanlig at det blir for dumt å opprettholde forbudet.

2: Det er et ferdighetsspill. Poker har i sin kjerne at det spilles om penger eller andre verdier.

(Les: Dermed mister pokerspillet hele sin eksistensberettigelse om det ikke er penger i potten)

3: Dette vil gjelde små og private lag. Og pengene er uansett milevis under hva man kan bruke på Tipping eller Lotto.

4. Lotteritilsynet mener det ikke er avhengighetsskapende.

Jeg skal ikke gå inn i en polemikk mot Bård Vegar i min egen bloggpost. Det ville sikkert være brudd mot en eller annen pressefaglig regel eller noe.

Men overraska, det blei jeg.

Derimot ble jeg litt mindre overraska da jeg oppdaga at det var én SV-er som stemte mot sin egen stortingsgruppe i spørsmålet. Det var partiveteranen Karin Andersen.

Men da jeg spurte Karin Andersen om hvorfor var hun ikke særlig interessert i å snakke om poker.

– Kan vi ikke snakke om noe viktig i stedet, tagg hun.

Og som den altfor barmhjertige fyren jeg er lot jeg henne slippe.

- Men én setning greier du, Karin?

– Ok.

– Jeg har jobbet mye med fattigdom og spilleavhengighet. Det sier vel det meste, egentlig.

Joa. Det gjør vel egentlig det.

Mørkt og stormfullt eller ei.

Read previous post:
Dagens anbefaling: Holder de ord?

For de av dere som måtte være interessert i hva som skjer på Stortinget vil jeg på det varmeste anbefale...

Kraftig fokus! På atomvåpen!

Da jeg var liten pleide vi å gå i tog mot atomvåpen. Buttons på barnevogna og greier. Men det blei...

Close