Scheel-utvalget så selv en slask kan forstå

Dette har de venta på så lenge. Adventstida på Stortinget er allerede over. I månedsvis har allting bygget seg opp mot 2. desember. Og nå er den dagen her. Scheel-utvalgets rapport er levert.

Men hvorfor er den så viktig, egentlig?

Jo, det skal jeg prøve å forklare.

 

Skatt er kanskje det aller viktigste politikerne bryr seg om. Men politikerne har de siste åra blitt stadig mer bekymra. For hva? Vel, for det vanlige: At lavere skatt i andre land gjør at rikinger heller vil bruke penga sine der enn her.

Forskjellige skatter slår ut på forskjellige måter. Men den skatten alle økonomene ser ut til å mene er verst nå om dagen, er selskapsskatten.

Selskapsskatten er den skatten som selskaper betaler på overskuddet. Det er altså ikke den skatten eiere må betale når de henter ut overskuddet. Det er det selskapene betaler selv, når de tjener penger.

Den (altså selskapsskatten) er for høy, sammenlikna med våre naboland. Det mener i hvert fall økonomene om dagen. Så Stoltenberg-regjeringa gikk i 2013 til Hans Henrik Scheel (som til daglig er sjef i Statistisk Sentralbyrå og bør dermed ha regneferdighetene noen lunde på stell), og sa omtrent følgende:

«Hvis vi senker selskapsskatten til samme nivå som nabolandene, hva må vi gjøre med resten av skattesystemet, da?» (Min formulering, Jensemanns innhold)

Så vant de blåblå valget, og Siv Jensen stakk bortom Scheel med en ekstra liten lapp: «Gjør som du har fått beskjed om, men sleng inn en skikkelig skattelettelse også mens du først er i gang!»

Og i dag kom Scheel tilbake. Med en fiks ferdig skattereform.

 

Scheel-utvalget. Her fra pressekonferansen i det gamle regjeringsbygget R4.  Hans Henrik Scheel er lengst til høyre. De andre er sikkert fine folk på sine måter, men jeg husker ikke hva de heter.

Scheel-utvalget. Her fra pressekonferansen i det gamle regjeringsbygget R4. Hans Henrik Scheel sitter lengst til høyre. De andre er sikkert fine folk på sine måter, men jeg husker ikke hva de heter.

Selskapsskatten skal ned, fastslår Scheel. Og dermed må også inntektsskatten til vanlige folk gå ned. De må nemlig gå hånd i hånd, fordi ellers dytter bare skattesmarte triksefiksere penga over den ene eller andre veien. Blir det lav selskapsskatt kan du gjøre lønna di til overskudd i et lite selskap. Blir det lav personskatt tar du ut penga som lønn i stedet. Så alle vil ha dem like.

Men, som du sikkert har lagt merke til, du betaler jævla mye mer enn 20 prosent i skatt i dag. Det er fordi skatten ikke bare er inntektskatten, men et lite tårn av skatter som står oppå hverandre. For vanlige folk er det inntektsskatt, trygdeavgift og toppskatt. Til sammen utgjør de skatten, for vanlige folk som jobber.

For selskaper er det selskapsskatten og utbytteskatten.

Og målet er at disse skal være nokså like: Selskapsskatten skal tilsvare inntektsskatten, mens det totale skattetrykket for business (altså selskapsskatt + utbytteskatt), skal tilsvare det totale skattetrykket for arbeidsfolk (inntektsskatt + trygdeavgift + toppskatt).

Så: Scheel-utvalget vil senke selskapsskatten til 20 prosent. Dermed må de øke skatten på eierinntekt. Men totalt blir skatteinntektene litt lavere enn før.

Scheel-utvalget vil senke inntektsskatten til 20 prosent. Så da må de øke toppskatten. Eller, for å være helt nøyaktig, de fjerner toppskatten, og erstatter den med en ny «skatt på personinntekt», som blir høyere. Men de totale skatteinntektene blir litt lavere her også.

Dermed har man to harmoniserte skatte-tårn. Men litt mindre skatteinntekter.

 

Og dermed må Scheel-utvalget finne noen penger omtrent på fire andre steder:

Sted 1: En ny skatt på finansielle tjenester. Det vil i hovedsak si at finansnæringas egne (og ærlig talt litt absurde) fritak for merverdiagift skal fjernes.

Sted 2: Fjerne diverse fradrag og særordninger. Det er her det kommer til å bli mest bråk. Du veit, i dag får du 3850 kroner i skattefradrag hvis du er med i fagforening. Blir den borte, vil veldig mange måtte vurdere om LO-medlemsskapet er verdt det. (Her har slasken ett prinsipp: Vær med i fagforening eller vær ego-fjott. Men det er nå bare min mening, og den teller dessverre ikke). De har også foreslått å fjerne den lave skatten i nordnorge, fjerning av pendlerfradrag, skattefritak for gaver til ideelle organisasjoner og en masse sånt.

Økonomer elsker å fjerne sånne ting. De vil gjerne at skatteinngangen skal være bred, altså at flest mulig penger blir beskatta, sånn at skattesatsen ikke trenger å være så høy. Men politikere, de hater å fjerne sånne ting. Så vi får nå se, da.

Sted 3: Omlegging av merverdiavgiften. Du veit, det er en del ting som er momsfritt eller bare har halv moms i dag. Aviser og sånt. Det vil Scheel fjerne.

Sted 4: De vil ta inn penger på verdien av bolig! OK, dette er kanskje litt overspilt i media. Men de vil gjøre det sånn at du betaler formueskatt på 80 prosent av boligen din i stedet for 25 som i dag (den snodige oppfinnelse som kalles likningsverdi). Men formueskatten skal ha høyere bunnfradrag enn før, så det vil bare gjelde de som har dyre boliger. Hvis man for eksempel er to personer (og får bunnfradrag for begge) eller for eksempel har gjeld, så skal det nokså mye til. Og de vil ha skatt på leieinntekter fra folk som leier ut en del av kåken sin.

Totalt skal dette gå opp i opp. Og alle hjerter gleder seg.

Hehe.

Neida.

 

Siv Jensen var knallhard allerede på pressekonferansen ved overrekkelsen. «Boligskatt står ikke på denne regjeringens meny», sa hun. «Takk skal du faenmeg ha», tenkte sikkert Hans Henrik Scheel i sitt indre, etter å ha jobba i et par år med en rapport hun åpenbart ikke ville ha.

Men de fleste politikere er nokså forsiktige i dag. Gjennomgangstonen på Stortinget er at de vil lese hele rapporten og ikke slakte enkeltelementer alt for mye. Målet til de fleste ser ut til å være et nokså bredt forlik. Altså at mange partier i Stortinget kan bli enige om hvordan man skal gjøre dette.

Hvorfor? Regjeringa (med samarbeidspartiene) har jo flertall, de kan jo bare ture fram!

Jojo. De kan det.

 

Men nå skal rapporten på høring. Så antydes det at vi trenger noen tilleggsutredninger. Og så skal man begynne å forhandle. Det er nesten umulig å se for seg at dette blir praktisk skattepolitikk i hvert fall før 2017. Og veit du hva som skjer i 2017? Tips, det begynner på stor og slutter på tingsvalg.

Hvis Høyre og Frp skal tvinge gjennom en enorm reform (akkurat det klinger ganske bra, forresten) rett før valget, for så å se alt gjort om igjen året etter, så blir absolutt alle sure.

Spørsmålet er hvem som vil være med på dette. SV, for eksempel, ser ut til å være nokså fornøyde. Om ikke med den sosiale profilen (det kan være man flytter noe skattetrykk fra bedrifter til vanlige folk her, og det er vel ikke SV særlig gira på?), så definitivt med å legge MVA på finansnæringa.

Arbeiderpartiet har vært illsinte motstandere av Høyre og Frps kutt i formueskatten. Og Scheel er veldig klare på at formueskatten ikke akkurat er det mest fornuftige stedet å kutte.

Høyre er selvsagt mest opptatt av å harmonisere skatt med andre land, så ikke Norge skal være næringsfientlig, og det får de.

Men Frp, partiet til sterk nedsettelse av skatter og avgifter, de kan kanskje slite litt med et par av de nye skattene her.

Vel, dette skal bli spennende.

Neida.

Dette skal bli en kjedelig, langdryg prosess, prega av uforståelig økonomiprat, ugjennomtrengelige politiske forhandlinger og veldig, veldig mange møter som de fleste av oss heldigvis slipper å være med på.

Og så blir det nok en skattereform til slutt, skal du se.

Read previous post:
Jul i Stortingsgata

Du trodde kanskje alle på Stortinget var opptatt av Finansdebatten i dag? Den store? Som alle har gleda seg til i...

The Secret of Finansdebatten

Mandag 1. desember er det finansdebatt. ENDELIG. En uke forsinka skal svette, slitne og trøtte politikere gå gjennom det pliktløpet...

Close