Om asylbarn og politisk spill

- Nå må du følge med, slasken, sier folk på Stortinget. – Dette er krutt! – Dette er veldig en alvorlig parlamentarisk situasjon, sies det.

Bakgrunnen: Tirsdag den andre desember 2015 innkalte Stortinget justisministeren på teppet for å forklare seg om asylbarnsaken.Ryktene sier at den paragrafen i Stortingets forretningsorden som ble brukt aldri har vært brukt før. Det er svært skjeldent at en minister blir kalt inn på dagen.

Og justisminister Anders Anundsen fra Frp kom og forklarte seg. Han sa, oppsummert, at «dette er mitt ansvar. Men det er ikke min feil. Og dessuten har ikke disse barna lovlig opphold i Norge uansett». En beklagelse, joda. Men det han beklager er at politiet ikke har fulgt hans instrukser. Han beklager ikke for eksempel at barn kan være sendt ut.

Dette kan få alle mulige slags konsekvenser:

- Må Anundsen gå? Vel, jeg veit ikke. Men helt umulig er det ikke. Det spørs på om beklagelsen hans var ærlig nok. Om han la alle kortene på bordet.

- Vil Stortinget kreve full stans i utsendelsene inntil saken er avklart? Vel, jeg veit ikke det heller. Foreløpig har de gitt Erna Solberg en slags frist på to uker til å få dette i orden før de lager mer kaos. Men om de foreslår det, vil i så fall Arbeiderpartiet stemme for? Ingen veit.

- Bruker Venstre og KrF situasjonen til å presse gjennom avtalen om asylbarnas framtid fortere? Ja, det ser sånn ut. Og det er vel sikkert ålreit.

Det er masse spill på gang. Alle slags scenarier blir foreslått, diskutert, vurdert.

Og dette er jo midt i blinken for bloggen min. Korridorprat. Parlamentarisk oppstandelse. Spekulasjoner. Kanskje til og med en eller annen må gå til slutt. Det er jo det jeg er her for. Jeg skal skrive om nettopp sånne ting. Jo mer kaos, jo bedre er det.

 

Men jeg har ikke så lyst.

For dette handler ikke om politisk spill, det handler om folk. Helt sprell levende, leikende barn. De driter nok i om den blåblå regjeringa får en skrape. Om Humlegård må unnskylde seg. Eller kanskje til og med gå av. De har ikke bruk for høringer, for forhandlinger eller tildelingsbrev.

De trenger bare å få bli i Norge.De trenger bare å få vokse opp i et land som er nogen lunde trygt, hvor det ikke er faktisk borgerkrig, hvor ikke fascistiske bevegelser kontrollerer store deler av landet, hvor det er mulig å se for seg en framtid. Ikke en framtid i sus og dus og champagne og Ferrari, men en framtid med … kanskje jobb. Og kanskje et sted å bo. Og … du veit … kanskje ytringsfrihet.

Unger som bor i Norge, har bodd her i årevis, og kanskje ikke en gang besøkt det landet norske myndigheter kaller deres hjemland.

 

Det er mye interessant som skjer på Stortinget. Det er mye jeg kan tulle med. Mange små og store saker jeg kan latterliggjøre. Men akkurat i dag har jeg bare ikke lyst.

1 Comments

  1. Pingback: Ukens fik og ukens fika | Press

  2. Eirik Blodøks

    Du har helt rett. Det at politikerne ikke har som magerefleks å hjelpe unger som er i trøbbel er faktisk veldig bekymringsfullt. Det er de samme folka som sitter på tinget og skal legge føringer på hvordan vi skal leve livene våre

Comments are closed.

Read previous post:
Scheel-utvalget så selv en slask kan forstå

Dette har de venta på så lenge. Adventstida på Stortinget er allerede over. I månedsvis har allting bygget seg opp...

Jul i Stortingsgata

Du trodde kanskje alle på Stortinget var opptatt av Finansdebatten i dag? Den store? Som alle har gleda seg til i...

Close