Historiene du egentlig ikke skal lese

Veit du hva en lesetest er?

Nei, ikke det fjerdeklasseungen din må gjennom for å bevise at hun er god nok i norsk.

En lesetest på Stortinget er noe helt konkret. Det er en av representantenes favorittformer for humor. Da er det jo litt urettferdig at ikke alle får være med på spøken. Men det er jo derfor Slasken er her.

 

På noen områder er Stortinget mer avslappa enn jeg trodde. For eksempel viser det seg, mot all formodning, at det i alle partier finnes morsomme, likandes folk som det er trivelig å ete lønsj med. Dessuten kan de danse, fortelle grisevitser og piratkopiere dårlige tv-serier på internett de som alle andre.

Men de skriftlige dokumentene de lager, de er ganske jævla kjedelige. Tørre. Korrekte. Med et formalistisk språk som gjør at vi vanlige folk ikke orker å lese dem mer enn absolutt nødvendig.

Det er sånn det skal være. De har et presidentskap for å passe på at alt foregår som det skal. At det ikke er slinger (eller taktomslag) i valsen.

Så derfor er det ekstra morsomt når, fra tid til annen, noen tør å dra en vits. Eller en lesetest, da.

 

Du skjønner, det hender de legger inn noe feil. Noe rart. Noe morsomt. Noe teit. Eller noe annet. Ett eller annet som ikke hører hjemme i et formellt dokument. Og da aller helst i stortingskomiteenes innstilling til budsjett.

I år var det ikke så mange, fordi budsjettbehandlinga var forsinka. Da blir det mindre tid til moro. Bare én bitteliten lesetest har jeg oppdaga. Det vil si, det var vel Sveinung Rotevatn som oppdaga den, på Twitter:

De borgerlige og de småborgelige, der altså.

Ikke noen skandale, på noen måte, men en koselig måte å rakke ned på Venstre og KrF på i hverdagen. Hvorvidt det egentlig er komitésekretær Berit Skovly som la inn morsomheten vites ikke.

 

SV tar avstand fra DeLillos?

Vel, i den midlertidige instillinga fra Kirke- Utdannings- og Forskningskomiteen for årets statsbudsjett står det i hvert fall å lese følgende lille passasje:

hjernen

Ingenting å bry seg om kanskje. Ikke dett-av-stolen-klask-deg-på-låret morsomt, hvis en «hjernen er ikke alene» blei droppa på bygdefest på indre Oslo Øst. Men på Stortinget. Der er sånt morsomt nok for flere uker.

Torgeir Knag Fylkesnes fra SV der, altså.

 

Og når vi snakker om SV.

Følgende passasje lå inne som forslag, men forsvant dessverre ut på et tidlig punkt i prosessen. Forfatter er visst SV-krumtapp Snorre Valen. Ifølge gode, men ubekreftede rykter, altså.

YAK

Problemet med lesetester er jo at de er hemmelige. Og ment for å lukes vekk. Derfor er det ikke så lett å få bekreftede fortellinger om historiske lesetester. Men de fleste representanter har jo en og annen skrøne i beltet.

En av de bedre er fra en budsjettbehandling hvor diskusjonen om servicehunder kom opp.

Servicehunder er jo jævla dyrt å trene opp. Så SV og AP la likegodt inn et forslag om utrede muligheten for om det ikke kunne være formålstjenelig å trene opp otere, ponnier og hamstre i stedet.

Det forslaget fikk dessverre ikke særlig støtte, men ved en annen anledning fikk lesetesten større suksess.

(Nå må jeg innrømme at jeg er på ryktestadiet her, altså, så hvis jeg tråkker noen på tærne, si fra i kommentarfeltet, så skal jeg melde meg til PFU og hevde at jeg ikke hadde verken gode eller ubekreftede rykter)

Du veit, i Energi- og miljøkomiteen diskuterer de stadig rovdyr. Ikke bare ulv, men også andre dyr, som jerv og bjørn og sånt.

Den enkleste måten å kutte ned i bestanden på jerv er med det de kaller hiuttak. Det betyr at de stolte jegerne graver seg inn i hiet på dyret og massakrerer familien. Den planen ble også foreslått for bjørn i 2012.

Og, muligens i den anledning var det at Arbeiderpartiet skal ha lagt inn forslag om å begynne med hiuttak på ulv også.

Eventuelle rovdyrkyndige blant mine lesere flirer litt allerede her. Det er vel ikke helt tilfeldig at det er «bjørnen sover» vi synger og ikke «ulven sover». Riktignok føder visst ulven i et slags hi, men … hvis ulven hadde tilbragt hele vinteren i et hull under bakken, så hadde nok ikke ulvediskusjonen gått like høyt som den gjør.

(Innrømmelse: Jeg kan ingenting om verken ulv eller hi, så eventuelle korrigeringer mottas med takk)

Men uansett. Det morsomme er jo ikke forslaget. Det morsomme er at Fremskrittspartiet i gruppa ga forslaget sin fulle støtte.

 

Alt dette er gode historier. Men de når ikke den siste historien til knærne en gang. Historien om alle lesetesters mor kommer fra overraskende hold: Fra Senterparti-guru, folketaler og Stortingets autoriserte sinnamann: Per Olaf Lundteigen.

Det var i 2012. Komiteen var Kontroll og Konstitusjon. Og det var i merknader til statsbudsjettet.

Du skjønner, akkurat det budsjettet skulle behandles nokså kort tid etter at kongsgården Skaugum hadde offentliggjort at de skulle kutte ut gårdsdrifta. Det skulle ikke lenger gresse kuer på Bygdøy, i hvert fall ikke i regi av Kronprinsen og hans familie.

I den gode lesetestens ånd la Lundteigen inn en merknad til budsjettet, om nettopp stansen i gårdsdrift på Skaugum. Og er du senterpartimann, så må du åpenbart bli forbanna når noen vil kutte i gårdsdrift.

Det må vel ha gått en liten faen i han, der han la på og la på i raseri og forbannelse over Kronprinsens beslutning. Han ville rett og slett kutte i apanasjen til Haakon og frua på grunn av dette angrepet på norsk landbruk. Og han flira nok ganske godt i skjegget da han skreiv det. Du veit. Når ingen uansett skal lese det, og det uansett skal fjernes før forslaget skal legges fram, da er det lov å dra på litt.

Men noen leste det.

Og noen tipsa Dagens Næringsliv.

Den graveglade næringslivsavisa måtte til bunns i denne sjokkerende fotnoten. Så de kontakta Lundteigen for et intervju.

Vanlig reaksjon for en politiker i den situasjonen: Å si «Å, ja, hehe, det var bare en intern vits, det var ikke ment for dine øyne». Men ikke for Lundteigen.

Nei, han dro på, han. I store ord presenterte han sitt raseri overfor avisen, attpåtil mens han knegget og smilte bredt.

lundteigen

Resultatet: Forsida på DN dagen etter.

Ja, og så et lite dementi dagen etter der igjen, da.

 

Juryen trengte ikke særlig lang tid på å bestemme seg: Per Olof Lundteigen er kongen av lesetester.

Men hvis du er på Stortinget, eller kanskje kjenner noen som er der, er din historie om lesetester svært velkommen i kommentarfeltet under.

1 Comments

  1. Kenneth Christensen

    Hehe, noen skikkelige gullkorn! Har ellers alltid vært under oppfatningen av at det særdeles stive og formelle skriftspråket på Løvebakken gjør politikken lite tilgjengelig, og derfor hindrer fremgang og forståelse. Inkludert for de som er ansatt for å forvalte landet på vegne av oss andre.

    Men det er da godt å se at noen utfordrer og tør snike inn en godbit her og der.

Comments are closed.

Read previous post:
Midlertidig, for folk flest

Ikke før vi har greid å riste av oss Scheel-utvalget og skattereform kommer den nye enorme kampsaken buldrende. Hovedmann: Arbeidsminister...

Stortingsfrakken

I tilfelle noen av mine lesere ikke har fått det med seg: Ukas definitive snakkis på Stortinget har ikke vært Scheel-utvalget....

Close