Gruppemøtet

Hver onsdag ettermiddag blir Stortinget nesten helt tomt.

Representanter og rådgivere forsvinner som forskremte snøfnugg rett etter spørretimen. Da er det nemlig tid for gruppemøte.

 

Gruppemøtet er det store møtet hver uke, hvor de oppdaterer hverandre på planer, politikk, presse, spill og pøbelstreker. Av en eller annen grunn har alle partiene gruppemøte samtidig.

Det er lukka for presse. Bare representantene, de nærmeste rådgiverne og noen fra partiledelsen får komme. Samt PR-folka, da.

Men akkurat denne uka fikk jeg stikke innom et! Det var SV som, etter mye masing og litt smisking, slapp meg inn. Riktignok mot løfte om at avtroppende spinndoktor Tone Foss Aspevoll skulle få lese gjennom og sensurere teksten min.

(Så hvis du synes de juicy detaljene mangler, klag til Tone. Hun er en sånn OND SOSIALIST SOM STYRER LANDET I HEMMELIGHET og får sikkert alt for få sinte eposter.)

 

Jeg kom litt seint. SV har gruppemøtene sine i andre etasje i Stortingets bygning i Akersgata. Bak selve Stortinget. Der åpner adgangskortet mitt ingen dører.

Dessuten måtte møtedeltagerne ha kampvotering om hvorvidt jeg skulle få komme inn. Jeg vant, tydeligvis.

Og der satt dem. På så fine stoler at det er forbudt å ta med kaffe inn.

SVs stortingsgruppe legger skumle planer.

SVs stortingsgruppe legger skumle planer.

På enden satt ordstyrer Audun Lysbakken. Deretter satt representantene i en liten hestesko på hver sin side av sjefen. Etter dem satt rådgivere, og så var det et eget lite bord ved åpningen av hesteskoa. Der satt partisekretær Silje Schei Tveitdal, nevnte onde sosialist Aspevoll, og … øhh … noen til. Som sagt, jeg kom litt seint, det blei aldri tid for hilserunden.

– Ja, vi har fått besøk. Velkommen Aslak, sa Audun. Altså Lysbakken.

Jess. Jeg rakk det.

 

Første post: En rask gjennomgang. Lysbakken har sendt brev til de andre småpartiene som bryr seg om klima, for å sette press på de store partiene (som, for å være helt ærlig, ikke ser ut til å bry seg særlig om klima) før klimaforlik-debatten til neste år. De diskuterte asylbarn-saka, og selvsagt sykehussaka i Møre og Romsdal, da.

– Vi tar en runde. Bård Vegar, du kan begynne. Men vit det du også, at vi har besøk …

Audun Lysbakken ser på meg.

– Ja, da må jeg finne det andre manuskriptet, sier Bård Vegar.

Han sitter nærmest Audun, ved hans høyre hånd. Bokstavelig talt, altså.

– Og så har jeg Kirsti på talerlista.

Finnmarks stolthet Kirsti Bergstø, som sitter som nummer tre på samme side som Bård Vegar, ser forvirra ut. Snorre Valen tar ordet i stedet.

– Øhh, ja, Snorre var det. Fort gjort å ta feil av dere to, sier Audun.

Snorre Valen snakker om fallet i krona. Og fallet i oljeprisen. Og generelt nedgangstider.

Karin Andersen vil lage et samarbeid med andre venstresidepartier i Europa, og blande inn superøkonom Piketty.

Tromsøværingen Torgeir Knag Fylkesnes vil heller snakke om bevæpning av politiet.

– Den saka regner jeg med at vi har et løp på?

Spinndoktor Aspevoll tegner seg for å be om en kronikk om fiskepolitikk.

Bård Vegar får ordet igjen.

 

- Vi har gjort mye bra arbeid på mange viktige saker. Men vi har jo de meningsmålingene vi har.

(Les: Ikke særlig gode)

– På de fleste av områdene vi prøver å være på er det veldig hard konkurranse. Vi må velge deler av de feltene. Eller velge andre områder, hvor vi kan skille oss mer ut, sier han.

Audun: – Evner vi å ta tak i sakene og stå i det, eller løper vi etter overskriftene? Jeg mener vi har blitt bedre, men det er fortsatt litt fremad i alle retninger, sier han.

Og deretter innleder Karin Andersen om asylbarn.

Neste sak: Noe hemmelig.

(Jepp, jeg fikk streng beskjed om ikke å referere sakas innhold. Men jeg kan avsløre at Snorre Valen tok ordet og utbrøt «Kjempebra! Veldig enig!» på minst ett tidspunkt. Og at et visst annet parti på den røde sida i norsk politikk både ble omtalt som både «kongefamilien» og «Det kongelige norske … say no more!».)

Etter en stund tar Silje Sønsterudbråten, politisk rådgiver på utenriks, ordet for å problematisere det hemmelige temaet litt.

– Jeg lurer på hva som er SV-linja? Hvor ligger landet?

Latter i møterommet.

– HAR DU IKKE LÆRT DEG PARTILINJA?

Definisjonene på det hemmelige temaet avklares enkelt og ryddig.

Audun: – Vil du svare på det, Silje?

Silje: – Neida, det er vel partilinja, det da.

 

Neste tema: Arbeidsmiljøloven. Og etter det: Strategi!

Audun: – Da er vi vel egentlig kommet til det punktet hvor … (han ser på meg) slasken kan forlate møtet.

Aslak: – Æsj. Kan jeg ta bilde av dere?

Audun: – Må vi se glade ut?

Aslak: – For seint.

Og dermed blei jeg kasta ut. Strategi er åpenbart ikke for meg.

Det er grenser for hva en slask får være med på, sjøl nå rett før jul.

Heldigvis var det god mat i Stortingsrestauranten.

 

Du skjønner. Onsdag kveld er en veldig fin tid på Stortinget. Da har alle gruppene akkurat diskutert de store spørsmålene, og lagt sine planer for uka som kommer. Dermed har de mye mer å snakke om, hvis du for eksempel tar en sein middag i restauranten. Eller en «bakgrunnssamtale» på et eller annet representantkontor.

Det er jo der det egentlig er juicy.

Read previous post:
Holdning eller underholdning?

Jojo, jeg skjønner jo at når Truls Wickholm i Arbeiderpartiet nevner tittelen på en av verdenshistoriens aller beste norskspråklige venstreradikale...

Fjorten runder – ingen knockout – alle døde

I dag skulle det krangles om boksing. Et forslag fra regjeringa har vært gjennom den obligatoriske gruppebehandlinga i familie- og...

Close