God, rødgrønn, jul?

Neida. Jeg har ikke meldt overgang. Høhø.

Jeg har denne høsten med stolthet i stemmen kunne si til alle politikerne på Stortinget at jeg aldri har stemt på noen av dem. Det er en av fordelene med å være slask på tinget.

Men likevel. Jeg veit jo at det finnes en og annen der ute som har nettopp det. Stemt, altså, på partier som faktisk har blitt valgt inn til politikkens episenter.

Og på vegne av en del av dem har jeg lurt på en ting:

Finnes det rødgrønne alternativet, egentlig?

Nå har det gått et år siden dem tapte valget. Spekulasjonene går om hva som skal skje framover. Arbeiderpartiet flørter med KrF. Miljøpartiet De Grønne insisterer på ikke å velge blokk. Senterpartiet og SV synes fortsatt det er morsommere å krangle om ulv, enn å være enige om noe som helst.

Så hva skjer? En ting er valget i 2017. Kortene er i spill før den tid. Men hva skjer akkurat nå? Er det to blokker på Stortinget, en blåblå og en rødgrønn? Eller er partiene hver sin lille gjeng, som skuler på de andre?

Heldigvis hender det at en og annen partileder dumper innom Stortinget. Så jeg bestemte meg for å spørre dem. Jonas Gahr Støre, for eksempel.

 

- Du … ehh … det derre rødgrønne samarbeidet du veit … finnes det, egentlig?

– Ja, det finnes en rødgrønn historie, det finnes en rødgrønn erfaring, og jeg mener at den hovedfortellingen er en positiv fortelling. Men det var et regjeringsprosjekt, og vi er ikke i regjering.

- Ehh, ok. Altså … nei?

– Vi er ikke en blokk. Men vi har jevn og løpende kontakt. Vi har ikke dannet en valgallianse.

- Høhø, nei, en Rød Valgallianse, det ville kanskje vært litt … oppbrukt?

– Vi har et rødgrønt vennskap, som vi legger vekt på og tar godt vare på.

- Det har glidd over fra å være et regjeringsprosjekt til å være et slags uformelt samarbeid?

– Det kan du si.

- Men neste valg, da? Er det naturlige at det blir en rødgrønn bolk også da, eller må den på en måte lages på nytt?

– Av respekt for oss selv og de andre synes jeg ikke vi skal forskuttere det. Men det kan da også være med fler enn de to.

– Ja, og her forleden dag, da vi tre partiledere sto sammen på UNIOs landsmøte, da følte jeg at det var et veldig gjenkjennelig rødgrønt fellesskap der.

Fellesskap! Det var signalet mitt om å bevege meg videre i gangene.

 

Til SV-boss Lysbakken.

– Vi samarbeider, men på en helt annen måte enn før. Vi er tre partier som er enige om at vi ikke ønsker den regjeringen vi har nå. Vi jobber sammen for å bli kvitt den regjeringen.

- Men, er det noe vits da?

– Det er ingen vits i å inngå kompromisser når vi er uenige. Da vi regjerte sammen måtte vi jo bli enige i alle saker, og brukte mye tid på det. Nå stemmer SV bare på det som er SV sin politikk. Men vi har jevnlige møter partilederne i mellom.

- Er det formelle møter? Skrives det referater og sånn?

– Nei, det skrives ikke referat. Men det er faste møter. Så de er formelle i den forstand at vi har faste arenaer hvor vi møtes.

- Jaha. Ok. Men skal vanlige folk tenke på dere som et regjeringsprosjekt for framtida? Kommer dette til å gli over i neste valg?

– Ap, SV og Sp kommer til å være et alternativ til den sittende regjeringen i 2017. Men akkurat hvordan, det er for tidlig å si.

– Men vi har en ambisjon om å få en hånd på rattet i 2017. Vi tre er et alternativ til de som sitter nå.

- Men er det en satt enhet, eller er det en gjeng som kan bli mindre eller større?

– Det er opp til andre partier, egentlig.

- At dere er etablert som én gjeng … kan det være en hemsko for dere?

– Det er i hvert fall avgjørende for oss at folk ser at SV er en egen kraft på venstresiden. Og vi ser jo at i folks øyne, så ble forskjellen mellom oss mindre de årene vi satt sammen. Alle motsetningene ble gjemt bort i tøffe forhandlinger som folk ikke hadde innsyn i. Nå er det annerledes.

- Men … Hadde det ikke vært bedre for dere å stå på egne bein? Så kunne dere være gærne sosialister (unnskyld uttrykket), i stedet for venstresidas lillebror?

– Vi har ikke noe samarbeid som binder oss i dag. Så vi opptrer først og fremst i kraft av å være SV, Sp og Ap. Forskjellene blir jo tydelige i mange saker. Så er vi enige om en ting som binder oss sammen, og det er at vi ikke vil ha Erna Solberg og Siv Jensen. En stemme til SV er alltid en stemme for å bli kvitt den borgerlige regjeringen.

Så har det også vært noen små kimer til om ikke brann, så i det minste litt gnister i rosenes leir i år. En ting er i asylspørsmål, men at SV gikk ut og antyda at Arbeiderpartiet hadde foreslått et tilsvarende kutt i barnetillegget for uføretrygda som de blåblå kom med, det ble ikke bare tatt i mot med glede av storebror.

- Får du kjeft av Jonas når dere går ut mot Arbeiderpartiet?

– Neeei.

Lysbakken trekker faktisk litt på det.

– Det har han jo ingenting med. Det er jeg som bestemmer i SV, så det får de bare finne seg i.

 

Men så er det den grønne delen av de rødgrønne, da. Bønda. Med den danseglade og lattermilde Trygve Slagsmål Vedum i trygg lederstol.

- Vedum! Finnes de rødgrønne fortsatt?

– Ja, det er en samarbeidende tone. Det er ikke formelt, på samme måte som det var. Men senest i dag hadde vi et felles forslag om kommuneøkonomi. Jeg og Jonas og Audun har jevn og god kontakt.

- Dere har faste, formelle, møter?

– Det er mer en prat. En tillitsprat. I tillegg til den rødgrønne kontakten, så prøver vi å ha mer kontakt også med de andre sentrumspartiene.

- Dere spiller på flere hester?

– Det går litt flere bruer. De bruene som har gått over til SV og Arbeiderpartiet, de bruker vi jevnt. Og så går en litt oftere over bruene til KrF og Venstre enn man gjorde før.

- Aha! Det rødgrønne er bare ett av flere samarbeid?

– Det er jo ikke egentlig et formelt samarbeid. Jeg har jevne prater med Knut Arild og sånn og. Vi prøver å sørge for at vi har treffpunkt.

- Snakker dere bra sammen, da?

– Det som er utrolig er jo at relasjonen, tilitsforholdet mellom de tre partiene … eller i hvert fall mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet … en skulle tro det var det vanskeligste, siden det er ett stort og ett lite parti … Eller! Forresten! Ett stort og ett mellomstort! Men, man skulle tro det ble dårligere etter åtte år i regjering. Men det har faktisk blitt bedre.

Joda, Slagsmål Vedum er definitivt den som snakker i lengst og mest kompliserte setninger av de tre.

- Skal man oppfatte dere som én blokk, eller er den tida forbi?

– Det er ikke noe mål å oppfatte oss som en blokk. Men vi står jo for en del felles verdier.

– Men hva som blir alternativet i 2017, det er alt for tidlig å si. Det er lenge siden 2005.

- Så det kan bli utvidelse? Rødgrønnkristengul regjering?

– Hadde KrF vært frie, for å bruke det utrykket, så er deres løsninger på skatt, fordeling og distriktspolitikk og sånn, veldig like de som Senterpartiet og Arbeiderpartiet finner sammen om. Det er helt naturstridig at KrF og Frp samarbeider. Jeg tror at over tid, så er det at KrF og Frp er alliansepartnere et forbigående fenomen. For de mener jo ulike ting.

- Altså utvidelse?

– Det er for tidlig å si. Men det ligger i Senterpartiets grunntenking at vi vil i regjering. Vi kan ikke ha en sånn situasjon som KrF har, hvor de sitter på Stortinget og er ansvarlige, men uten hverdagsstyringa. Det er utrolig mye beslutningsmakt når du sitter i regjering.

- Men det er morsommere for oss journalister, da.

– Ja, det blir jo mer show med mindretallsregjering.

Read previous post:
Gruppemøtet

Hver onsdag ettermiddag blir Stortinget nesten helt tomt. Representanter og rådgivere forsvinner som forskremte snøfnugg rett etter spørretimen. Da er...

Holdning eller underholdning?

Jojo, jeg skjønner jo at når Truls Wickholm i Arbeiderpartiet nevner tittelen på en av verdenshistoriens aller beste norskspråklige venstreradikale...

Close