Med Stortinget for krig

Stortinget hadde i dag en debatt om krig.

Det er bra.

Debatter om krig pleier nemlig å skje i utenrikskomiteens avlyttningsfrie møterom i kjelleren. Der folk ikke kan høre.

I dag, derimot, kom Erna Solberg til Stortinget. Omtrent klokka tolv.

Hun skulle redegjøre for Norges bidrag til Irak og Afghanistan.

Merk ordet redegjøre. Erna fikk en time til å fortelle, hun brukte omtrent halvparten. Deretter tok partiledere og parlamentariske ledere ordet for å fortelle om sitt partis mening. Det var ingen avstemning til slutt.

Det hadde strengt tatt ikke vært nødvendig heller. For enigheten er stor, de fleste norske partier mener Norge bør gjenta suksessene fra de siste åras troppeutsendinger til Irak, Afghanistan og Libya, og sende et par nokså små styrker sørover. Igjen.

Troppene skal ikke i krig, da. De skal lære opp, støtte, bidra indirekte.

Omtrent som i Afghanistan i 2001. Da sendte Norge mineryddere og EOD-personell (eksplosivrydding), som skulle rydde flyplassene i Kabul og Kandahar for eksplosiver.

Nå skal de norske troppene bare trene opp sikkerhetsstyrker.

Forrige gang havnet Norge i en marerittaktig lang krig, norske soldater mistet livet, og fortsatt er landet fryktelig ustabilt.

Denne gangen er det ikke Taliban, det er ISIL Norge skal krige mot. Men også denne gangen er situasjonen uoversiktlig, håpene om noen fornuftig løsning små, og målene ganske så uklare.

Nå som forrige gang er det norske bidraget lite og defensivt i starten. Men ingen kan garantere at vi ikke havner uti gjørma denne gangen heller.

Før du veit ordet av det er vi som Pete Seeger sang så vakkert: «Waist deep in the Big Muddy, but the big fool said to push on»

 

Stortinget fikk ikke stemme om krigen denne gangen heller. Men i det minste fikk de mene noe.

Fremskrittspartiet og Høyre er for. Krf og Venstre er for. Arbeiderpartiet er for. SV og Senterpartiet er mot.

Mens Miljøpartiet de Grønne, de stemte for. Det kan neppe være bare gøy for det lille partiet, mange som tradisjonelt har stemt på krigsmotstanderpartier på venstre fløy lot stemmen bli grønn ved siste valg. Det er stor indre strid om krig hos de grønne. Men Rasmus Hansson sto på sitt, og mener han har flertall bak seg i organisasjonen.

Selv måtte jeg gå ut en tur, mens debatten sto på sitt mest enige.

Utenfor Stortinget er det nemlig et fast innslag på onsdager rundt klokka tolv. Da er Bestemødre for fred alltid på plass med løpesedler.

Og akkurat i dag var det veldig fint å prate med dem, i stedet for folka innafor dørene.

1 Comments

  1. Børge A. Roum

    Dette har vært en vanskelig prosess for MDG. «Dette gjør vi under sterk tvil, og med tungt hjerte» sa Rasmus fra Stortingets talerstol, og avsluttet med at vi forventer at det ledsages av mer humanitær hjelp, som må være Norges hovedrolle.

    For de som vil vite mer om denne prosessen og og tankene vi har gjort oss, så har vi lagt ut både en tekst om dette, og opptaket av Rasmus’ innlegg, på nettsidene våre.

    Vennlig hilsen,
    Børge A. Roum,
    Sosiale medier-ansvarlig, MDG

  2. Pingback: Tre konger |

Comments are closed.

Read previous post:
En pitteliten regjeringskrise?

Det er noen ting på Stortinget som ikke er så lett å forstå alltid. Det har gjerne med subsidiær stemmegiving,...

Den kulturelle stortingsklubba

De Blåblå vil kutte den kulturelle spaserstokken, kulturtilbudet som sender profesjonelle musikere på eldrehjem. Meeeen, på Stortinget, der må det...

Close