Hvorfor de eeeegentlig krangler om plastposer

Det var lillebroren til en kompis som sa det. Sjøl var jeg kanskje tolv år.

Vi hadde spist middag, med to hele familier. Hele gjengen med unger hadde stått over grytene, blitt piska fram og tilbake av den organiseringsglade moren til min venn. Vi hadde skrelt poteter til det lå berg av skrell over bordet. Vi hadde rørt i sausen langt mer enn strengt tatt nødvendig, og vi hadde kutta grønnsaker i timevis. I hvert fall føltes det litt sånn.

Men lillebroren til min kompis, han hadde ikke akkurat bidratt. Nei, snarere hadde han lurt seg unna, han hadde svidd sausen, og vært generelt ganske irriterende. Og når han attpåtil begynte å kaste nyavskrelt potetskrell på oss andre fikk han nokså streng beskjed om å se til helvete å komme seg ut av kjøkkenet. Men litt færre, men nokså høylydte ord.

En halvtime etterpå, da vi hadde samla oss rundt bordet igjen, for å fortære denne maten vi (nesten) alle hadde jobba så hardt for, kom lillebror slukøret inn for å spise.

Men han var ikke på langt nær tilgitt enda. Han fikk sure blikk og mer kjeft av familienes overhoder, med streng beskjed om å sette seg ned, holde fred og ikke snakke mer enn absolutt nødvendig. Og det var da han sa de bevingede ord.

Med dådyrblikk og halvgråtende mine så han uskyldig og forvirra opp på oss andre rundt bordet, før han utbrøt på sitt uskyldigste stavangersk:

- Men … eg berre plakte dokkår litt!

 

Nå krangler de om plastposeavgifta. Siv Jensen og Erna Solberg skylder på Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide. Spørsmålet er: Hvem har skylda for at vi alle snart må betale halvannen krone (ekstra) for alminnelige plastposer?

Høyre og Frp mener Krf og Venstre har skylda. Det var jo tross alt de to partiene som la inn plastposeavgiften i sine alternative statsbudsjetter.

Krf og Venstre skylder på Høyre og Frp. For det var Høyre og Frp som la det på bordet under forhandlingene.

For å forstå dette må vi nesten også forstå hvordan alternative statsbudsjetter fungerer.

 

Du skjønner. Statsbudsjettet, sånn det blir presentert fra partiene som sitter i regjering, er ekstremt komplisert materie. Det er veldig, veldig mange tall, og i Finansdepartementet sitter det veldig, veldig mange mennesker som jobber fram disse tallene, som setter dem inn i et budsjett for landet, og som får alt til å henge sammen.

I partienes stortingsgrupper er det ikke noe i nærheten av like mange. Nei, For eksempel KrF og Venstre, har stortingsgrupper på ni representanter hver.

I tillegg kommer politiske rådgivere og sekretærer. Totalt: Tja, nå tar jeg en råsjangs her, men si det er rundt tredve folk. I hver. Da Høyre og Frps forslag til statsbudsjett ble lagt fram 8. oktober begynte alle sammen å regne. Og regne. Ooooog regne.

Excel-ekspertisen ble dratt så langt den kunne, og det blei jobba dag og natt. I ukesvis.

Likevel er ressursfordelinga litt ulik. Så de partiene som ikke har finansdepartementet til å regne for seg, ja de jukser litt. De må rett og slett finne noen inntektssider ekstra, for å få ting til å gå opp.

For eksempel tobakkspengene til Venstre. Som jeg har nevnt før. Venstre insisterer på at de kan ta inn masse penger på å nekte taxfree-butikkene å selge tobakk. Men i virkeligheten er jo det tobakkssalget avtalefesta til godt ut i neste tiår. Så det går ikke an. Men i budsjettet deres står det likevel. For de må ha de penga for å få det til å gå opp.

Egentlig var plastposeavgiften også en sånn. Verken KrF eller Venstre var ivrige. Ingen av dem ville ha den. Ingen av dem tror på at den kommer til å virke. Likevel har de lagt den inn. For å få budsjettet til å gå opp.

Men så ødela jo Høyre og Frp med å ta den alvorlig! Eller, Høyre og Frp veit selvfølgelig godt at Venstre og KrF ikke mente det. Men de lata som om de trodde at KrF og Venstre mente det.

Dermed er vi da i den lykkelige situasjon at ingen av de fire partiene vil stå for avgifta, selv om alle fire har skylda for den.
Og da jeg hørte Ola Elvestuen i Politisk kvarter i dag morges, som måtte forsvare det politiske c-momentet å ha foreslått noe, ha vært tilhengere av noe, men likevel ikke ville være ansvarlig for at det ble reell politikk, ja, da måtte jeg tenke på lillebroren til min gamle kompis rundt kjøkkenbordet.

Det er ikke det at det ikke var med vilje. Men det var ikke meninga at dere skulle ta det alvorlig.

– Eg berre plakte dokkår litt!

Read previous post:
Send en milliard til Høyres Hus!

Nasjonen har fått et statsbudsjett. Venstre, Krf, Frp og Høyre er, etter veldig mye om og men, endelig blitt enige. Det...

De blåblå rakk ikke budsjettfristen!

Jeg meldte i stad (som eneste medie, kremt, kremt ogsåvidere) at Høyre, KrF, Venstre og Frp hadde veldig, veldig dårlig...

Close