En veistubb som julekort

«Å hilse hjem» er noe alle på Tinget veit godt hva er. OK, de fleste andre veit kanskje godt hva det er også, men på Stortinget betyr å hilse hjem noe litt annet enn for resten av befolkninga.

Du skjønner. Det er ikke alle politikere som har noe særlig makt. Neida. Mens Solberg og Jensen og Horne og Sanner sitter i regjering og hver eneste dag gjør avgjørelser som betyr en hel masse for folk rundt om i landet, sitter det to typer folk på Stortinget: De som betyr noe, og de som betyr lite.

Den første gruppa er de du leser om i avisene hver dag. Støre. Helleland. Grande. Sandberg. Lysbakken. Sånne. Ikke nødvendigvis folk som har all verdens makt sånn direkte, de sitter tross alt ikke i regjering, men de har svært stor innflytelse i partigruppene sine, de kommer lett i avisa og på TV, de har flest folk rundt seg, de blir lytta til.

 

Men så har du backbencherne. Begrepet Backbencher ble ifølge Merriam-Webster først brukt i 1799 og beskriver et parlamentsmedlem som ikke har så mye makt. Sånn jeg forstår det er begrepet mer konkret i Storbrittania, hvor de som sitter forrest på benkene faktisk er de parlamentariske lederne og toppfolka i hvert parti, mens de bakre radene er fyllt med sånne folk du ikke egentlig veit hva heter.

I Norge er ikke taburettene (stolene som representantene sitter på i salen) organisert akkurat sånn. Her sitter man fylkesvis i en halvsirkel, hvor de fylkene som er først i alfabetet er plassert lengst til venstre, og så utover. Men også her sitter ministerne helt foran. Selv om de bare kommer innom i blant.

Uansett.

 

Når du er backbencher på Stortinget, enten du er i et parti med regjeringsmakt, om du er i et støtteparti eller om du er i opposisjon, har du først og fremst en oppgave: Å bli gjenvalgt.

Men hvis du ikke har tilgang til VG-forsida, hvis du ikke blir invitert til Dagsnytt 18 (med mindre du skal for eksempel forsvare kuttet i Den kulturelle spaserstokken eller noe annet som ingen med ambisjoner vil klistre ansiktet sitt til), så må du finne på noen andre måter å bli gjenvalgt på. Og husk, man velges ikke fra hele landet, man velges fra hjemfylket.

Den mest populære måten: Å hilse hjem.

Vanligvis skjer hilsing hjem fra talerstolen i Stortinget, aller helst under den skriftlige spørretimen onsdag ettermiddag. Der kan politikere fra det ganske land stille spørsmål til ministrene om hva de gjør med akkurat deres hjemkommunes veistubb, lokalsjukehus, flomsikring eller hva det måtte være.

Resultatet: Ingenting. Ja, bortsett fra at lokalavisa får et fint oppslag da, om at deres viktige spørsmål er blitt tatt opp fra landets viktigste (-ish) talerstol. Det er sånt som skal til, for å sikre gjenvalg.

Men for de mest utspekulerte av landets representanter er det ikke bra nok å hilse hjem i spørretimen. Nei, de ivrigste, de hilser hjem gjennom alternative statsbudsjett.

 

Og i de siste ukene har det jo nettopp kommet et par alternative statsbudsjetter. Fra Venstre og KrF. Så la oss ta en liten titt på akkurat dem.

Venstre sitt, for eksempel. Et langt og grundig dokument som viser alt det lure Venstre skal bruke penger på.

(Ja, og noen de skal ta inn penger på da, for eksempel det lett offensive 1,3 milliarder kroner på å avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer. Det låter som om Venstre tenker at man fra første januar bare kan avslutte røyksalget på landets flyplasser. Men det KAN jo være at Travel Retail Norge, som tross alt har en kontrakt på at de skal selge denslags fram til 2021 i tilfelle vil ha mer enn bare ett ord med i laget.)

Men dokumentet er ikke så veldig detaljert. En sekkepost er for eksempel Økt satsing på jernbane, kollektivtransport og vei, med 1,268 milliarder kroner. Utbedring av rasveier er én annen. Tilskudd til gang- og sykkelveier har Venstre satt av en halv milliard til, men de har ikke skrivi akkurat hvor de skal være. De har ikke sagt nøyaktig hvilke veier.

Også på punkt 6 i avtalen, kalt Øvrige satsinger, er det mange store sekkeposter. «Svømmeopplæring i barnehager». «Diverse satsinger på idrett og kultur». «Lakselus».

Men, av en eller annen grunn er det to veier som er spesifisert. Det er E39 mellom Byrkjelo og Sandane i Sogn og Fjordane, og det er Riksvei 70 mellom Tingvoll og Meisingset i Møre og Romsdal. Ja, og så er det ferjesambandet mellom Lote og Anda, da. Også det i Sogn og Fjordane.

Hvorfor akkurat de to veiene?

 

Tja. Nå bare gjetter jeg, altså, men det kunne jo være at … Tja …

Representanten Pål Farstad fra Møre og Romsdal, som er bystyrerepresentant for nabokommunen til Tingvoll, kanskje kan ha hatt en finger med i spillet? Å få forbedra en av de to europaveiene ut av byen sin er vel neppe årets dårligste lille julekort?

Ja, og så er det vel mulig å se for seg at representant Sveinung Rotevatn fra Nordfjordeid kunne ha en bitteliten lokalpolitisk interesse av ferja fra Lote til Anda, som ligger et par steinkast fra … ja, nettopp Nordfjordeid? Pluss den europaveien, da. Fra Byrkjelo til Sandane. Rett nedi gata. Ai. Den kan bli fin.

Men vent! Det slutter ikke der! Også i Kristelig Folkeparti er det tradisjon for å ta julehøytiden alvorlig. Så også der kan man vel forvente at det ligger en og annen hyggelig hilsen hjem fra en representant som lengter hjem?

Faktisk finner jeg bare én eneste veiutbygging som er spesifisert i KrFs budsjett. Det er strekningen mellom Askim og Skiptvet i Østfold. Ikke noen kjempepost på budsjettet, bare 15,7 millioner kroner.

Så, finnes det noen i KrF som kunne tenkes å sende det som presang hjemover? Vel. Som sagt, jeg veit jo ikke hva som har foregått i de interne møtene til KrF, men det er vel ikke helt umulig å se for seg at mangeårig Askim-beboer Line Hjemdal har hatt en bitteliten pekefinger med i spillet?

Nei, julekortsesongen er definitivt ikke over.

Men det kommer et par statsbudsjetter til denne uka. Får se om det finnes noe godsaker til hjemkommunen der også.

 

PS: Jeg har bedt de nevnte representanter om å forklare seg. Pål Farstad skriver:

Først og fremst jobber jeg for god venstrepolitikk, og for min del som næringspolitiker god næringspolitikk for hele landet. Samtidig er det viktig for meg som representant fra Møre og Romsdal å vise velgerne at jeg husker hvor jeg kommer fra. Det betyr bl.a. reiseliv, landbruk, fiskeri, kultur, utdanning, forskning og samferdsel. Saker som jeg stod opp for i valgkampen, ønsker jeg å levere på.

Fra Sveinung Rotevatn kom følgende svar:

– Som stortingsrepresentantar representerer vi politiske parti, men vi representerer også veljarane i våre heimfylke. I mitt fylke er E39-opprusting ei svært viktig sak, som eg og Venstre har gått til val på å prioritere. Og vi held det vi lovar.

Og østfold-representant Line Hjemdal fra KrF sier at «Denne bevilgningen er et resultat av merknad fra når Stortinget vedtok E18-parsell, der H, FrP og Krf sa at E18-parsellen ikke er ferdig bygd før «denne» veien er betalt.»

Read previous post:
Jeg utfordra Stortingets referenter til battle. Se hvordan det gikk!

Hvem er raskest? En pensjonert rapper med holdning over underholdning, eller to av Stortingets aller raskeste referenter? Stenografi eller flow?...

Ventetid

Joda, på Stortinget forhandler de fortsatt om budsjettet. Tidligere har jeg antyda at alt bare er spill, og at de...

Close