En litt sannere ordbok for Stortinget

Har du noensinne følt at politikkens språk har vært litt … vanskelig? At Stortingets stammespråk inneholder en masse alt for lange og rare ord du aldri kommer til å lære deg?

Ikke? Vel, det har jeg.

Så derfor har jeg bestemt meg for å lage en oversikt. Til hjelp for deg, meg og alle som måtte slite med å forstå hva de egentlig mener når de bare skal ut og interpellere et øyeblikk.

Jepp, En slask på tinget gir deg den nokså offisielle, helt uovertrufne og hundreogti prosent presise lista over ord du bare må kunne, hvis du skal manøvrere i maktas korridorer.

Så, uten videre dikkedarer, her er Ny, norsk ordliste for Stortinget, høsten 2014. Redaktør Aslask Borgersrud.

 

Aksjonskanalen

Det er et fint ord for all pøbelen som demonstrerer uttafor. Faktisk ord, jeg lover. Står til og med oppført i Stortingets offisielle ordbok!

 

Anmodningsvedtak

Noe Stortinget har bestemt, og som regjeringa pent må gjøre noe med.

 

Arbeiderpartiet

Stor gruppering med et eget, rundt, bord i Stortingsrestauranten.

 

Arbeiderklassen

Stygt ord for «velgere». Bør for enhver pris ikke brukes som rekrutteringsarena.

 

Avstemning
Et pliktløp som gjør at representantene må innfinne seg på plassene sine. Heldigvis skjer det stort sett bare på slutten av hvert møte, og det ringer fælt i bjellene før enhver avstemning (dermed slipper representantene å høre på alle de kjedelige diskusjonene inne i stortingssalen, se også Utbytteboka) Det stemmes gjennom knappene på hver pult, men representantene må også reise seg opp for å vise hva de stemmer. Irriterende at ingen har laget et whack-a-mole-spill av det der.

 

Avlyttningsfritt

Utenrikskomitéens møterom i kjellern. Gode, men ubekreftede, rykter sier at det av samme grunn også er en populær hekkeplass.

 

Bamse

Noe dine barn eier, og som det er morsomt å sende gjennom rørpostsystemet. OBS: Hvis den blir borte (hvilket skjer), sjekk med hittegods!

 

Bakrommet

Sted der alt avgjøres. Eksakt lokasjon uvisst.

 

Beslutningsdyktighet

Minst halvparten av representantene må være tilstede for at et vedtak skal kunne gjøres. Det gjør at partienes innpiskere har noe å drive med.

 

Budsjettbehandling

Visstnok en av Stortingets aller viktigste oppgaver. Ja, unntatt når det er flertallsregjering, da. Eller mindretallsregjering med samarbeidsavtaler. For da er budsjettbehandlinga noe som skjer på bakrommet. Men det må jo stemmes likkavæl.

 

Balletak

Noe Stortinget formelt skal ha på Regjeringa. Men det virker ikke alltid sånn.

 

Demokrati

Høhø, neida, vi bare tuller.

 

Departement

Gjeng av folk som hver morgen står opp og tenker «Jaja, vi får vel gjøre jobben under dette regimet også»

 

Dobbeltstemme

Noe Stortingspresident Olemic Thommesen har ved stemmelikhet. Heldigvis er det 169 representanter på Stortinget, og de har et svært sinnerikt system for å erstatte folk som ikke er på jobb, så den er ikke i bruk særlig ofte. Bare når innpiskerne bæsjer på spaden. Det skjedde for eksempel ved det spennende forslaget om å gjenoppta forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater i 2006.

 

EØS-avtalen

Hovedgrunnen til at Stortinget ikke har særlig mye de skulle ha sagt uansett.

 

Fagkomité

Alle representantene (unntatt president Olemic) sitter i en komité. Det er der det daglige (og sikkert nokså kjedelige) arbeidet foregår. «Saken foreslås oversendt til komitéen» er sikkert den mest brukte setningen i Stortingssalen, muligens etter «president, med respekt å melde, her tar statsråden feil». Se også en liten sak om en høring.

 

Folkeavstemning

Måte å skaffe forankring i folkedypet for ekstra viktige saker. Slår stort sett alltid feil, brukes derfor nesten aldri.

 

Forulemping

Noe som ikke må skje. I hvert fall ikke fra pressefolk. Stortingets presselosje ble i sin tid (faktisk) opprettet mot et løfte om at ingen stortingsrepresentanter skulle bli sjenert eller forulempet av pressefolk.

 

Fremskrittspartiet

Gruppe av mennesker som er betydelig overrepresentert i Stortingets solarium.

 

Grunnlov

Skrevne regler om hvordan landet skal styres, og hvordan makten skal fordeles. Endres bare i utrengsmål, for det er så fryktelig komplisert!

 

Høring

Møte der en fagkomité får all slags rask og rusk av faktiske mennesker på besøk, som skal snakke for sin sak. Tar lang tid. Heldigvis får hver høringsinstans svært kort tid på seg.

 

Høytidelighet

Hvis det en dag står hundrevis av soldater på geledd oppover trappene på Stortinget kan du være nokså sikker på at en eller annen høytidelighet er på gang. Eller som Knutsen & salig Ludvigsen pleide å synge: Kanskje kommer Kongen! Se også sak om åpning av det 159. storting.

 

Høyre

Gruppe av mennesker som er usedvanlig flinke til å holde gode taler i festlig lag.

 

Innpisker

Ikke, som man kanskje kunne tro, Stortingets ansvarlige for grisete sex. Neida, det er hvert partis ansvarlige for at representantene skal komme når de skal. Har mye kontakt med de andre partienes innpiskere, sånn at like mange fra hver side av en sak kan skulke, samtidig.

ordbok-interpell

Interpellasjon

Spørsmål til statsråd eller til Regjeringa. Skaper lange møter, men ofte små resultater. Fører ofte til artige ordspill i Vandrehallen, som «Nei, jeg bare sitter her og interpeller meg i nesa», eller «Interpell deg vekk, din pøkk!» Se også sak om en interpellasjon: Om svømming!

 

Interpellatrix

Kvinnelig representant som interpellerer masse.

 

Kabinettsspørsmål 

«Hvis du ikke gjør som jeg sier vil jeg ikke være med å leke!» Spørsmål som stilles fra en Regjering til Stortinget, for å presse dem til å holde fred og gjøre som pappa sier. Nokså risikabelt, da det hender Stortinget sier «Niks», og da må nesten Regjeringa ta sin stilige hatt og stikke. Skjedde sist under Bondevik 2-regjeringa. Hvis en regjering er lei av livet og synes det ser veldig, veldig trivelig ut i opposisjon, så kan de stille kabinettsspørsmål for å få en ærerik sak å gå av på.

 

Kleskode

Det finnes ingen formelle regler for hvordan man skal kle seg i Stortinget. Men de forskjellige Stortingspresidentene (som eventuelt kan klubbe folk som ikke kler seg passende) har ført litt forskjellige krav opp gjennom tidene. Særlig visepresident Carl I. Hagen var nokså streng. En tommelfingerregel ser uansett ut til å være: Kle deg i minst mulig grad som Hallgeir Langeland.

 

Klubbe

Favorittverktøyet til den til enhver tid sittende Stortingspresident. Brukes mest nokså diskret, for å få snakkesalige politikere til å sette seg ned og holde kjeft, men også i blant kraftig, hvis for eksempel en representant bruker kraftuttrykk som «få ut fingern», «smørje» eller «blå i trynet». Visepresident Carl I. Hagen var nokså streng her også.

 

Kristelig Folkeparti

De folka som går rundt og smiler hele tida.

 

Koallisjonsregjering

En regjering som består av mer enn ett parti. Rett og slett et triks for å slippe å måtte krangle så mye i Stortinget.

 

Lagting

Et ting på historiens skraphaug. I gamle dager hadde man en ordning med Odelsting og Lagting, hvor en fjerdedel satt der og tre fjerdedeler satt her. Forhåpentligvis er dette snart ute av samfunnsfagspensum, så du slipper å tenke mer på det. Men! Lagtingssalen er en liten billigutgave av Stortingssalen, de ligger på en måte rygg mot rygg, med Vandrehallen som sprekken i madrassen mellom dem. Lagtingssalen er i dag ikke så fryktelig mye i bruk, men den er stilig, og har projektorer gjemt i lysekronene.

 

Lobbyist

Person som har som jobb å påvirke slash smøre politikere. Det finnes i hovedsak to typer: De som har adgangskort (fordi de er tidligere representanter) samt noe å tilby, og de som jobber i ledelsen i en eller annen organisasjon og går på høringer. I skrivende stund renner Stortinget over av den andre typen lobbyister, fordi det er høringstid etter statsbudsjettet. Men den første typen er det irriterende få av, så langt. Jeg tror nok ikke lobbyistradaren min er finsikta nok ennå. Eller kanskje de henger i regjeringskvartalet i stedet.

 

Løse forslag

Ikke, som man kunne tro, forslag fra løse fugler, men ikke så veldig langt unna heller. Nei, de minste partiene har ikke folk nok til å være representert i alle komitéene. Likevel må de kunne bli hørt. Derfor, hvis en komité kommer med en instilling til en sak i Stortinget kan de små, løse partiene levere små, løse forslag. Så deres små pip eller kra også skal bli hørt.

 

Maktfordelingsprinsippet 

Ideen om at makta i Norge fordeles nokså jevnt mellom de rike, de vellykkede og de pene. Øhh, nei, forresten. Makta skal fordeles mellom Storting, Regjering og Domstolen, eller en lovgivende, en utøvende og en dømmende myndighet. Hvis du har det nogen lunde på stell kan du sikre en femmer i samfunnsfag på hele ungdomsskolen. Jeg lover.

 

Miljøpartiet De Grønne

Se Bambi på isen. Ufattelig søt og sjarmerende, men fortsatt nokså liten og famlende i sine ustøe forsøk på å holde balansen. Kan fort bli en stor og fin hjortemamma som alle de andre dyrene i skogen enten vil gifte seg med eller spise.

 

Mindretallsregjering

En regjering som utgår fra partier som til sammen har færre enn halvparten av representantene i Stortinget. For å holde seg i livet må den enten ha gode venner (som den Blåblå regjeringen har i KrF og Venstre), eller muligheten til å forhandle i forskjellige retninger i forskjellige saker (sånn som Sentrumsregjeringa til Kjell Magne Bondevik hadde). Det er opplest og vedtatt i Stortinget at mindretallsregjeringer er det eneste som er gøy, fordi da kan faktisk Stortinget overkjøre Regjeringa i blant. Under en flertallsregjering kan strengt tatt Stortinget bare gå og legge seg under en stein i fire år og håpe at velgerne har gått lei innen da.

 

Mistillitsforslag

Noe av det morsomste i vårt parlamentariske system. Det er et forslag som stilles for Stortinget og går ut på at Regjeringa, eller en statsråd, bør finne seg noe annet og mindre å styre over. Hvis et mistillitsforslag får flertall, vel da er det exit, pølsa. Først i 2007 ble prinsippet om mistillitsforslag faktisk nedfelt i lov. Før det var det bare det som så fint kalles «konstitusjonell sedvane». Det mest berømte mistillitsforslaget i norsk politikk var nok under Kings Bay-saken i 1963. En gigantisk og fæl gruveulykke førte til et mistillitsforslag som ble vedtatt, og Einar Gerhardsen-regjeringa måtte gå. Så fikk høyresida bestemme, under statsminister John Lyng. Men etter fire uker ble også den felt, og landsfaderen fikk tilbake jobben. Det tok nok ganske lang tid før Sosialistisk Folkeparti (altså SV) ble tilgitt i arbeiderpartikretser etter det der, de stemte mot både den ene og den andre regjeringa.

 

Negativt flertall

Når flere mistillitsforslag (på forskjellig grunnlag) får flertall til sammen, men ikke hver for seg. Altså at noen er sure på at regjeringa er dumme, mens noen er sure på at regjeringa er slemme. Til sammen mener altså flertallet at regjeringa er dumme eller slemme, men det er ikke flertall for noen av delene. I en sånn situasjon kan regjeringa bestemme sjøl om den vil gå av eller ikke.

 

NOU

Hvis Regjeringa, eller et departement, lurer på noe, hender det de setter sammen en gruppe av eksperter og gir dem i oppdrag å lage en Norsk Offentlig Utredning. Disse dokumentene er ofte lange og etter alt å dømme ganske kjedelige. Jeg aner ikke, for jeg har aldri lest en. I hvert fall ikke hele. NOU-en har en spesiell plass i en hver byråkrats hjerte, og landets fremste departementsrådgivere kan når som helst sitere hele avsnitt fra sine favoritt-NOUer fra nittitallet. Se også Morgenbladets NOU-generator.

 

Odelstinget

Et annet gammelt ting som ikke finnes lenger. Se Lagtinget.

 

Ombudsmann

Et av de bedre ordene Norge har gitt verden. (Rangeres under sprayboks, binders og naving, men godt over quisling og frittording).

 

Opplysningsplikt

Når regjeringa legger fram en sak for Stortinget skal alle relevante opplysninger legges fram, og alt som legges fram skal være sant. Ja, jeg veit, men det står faktisk det!

 

Opposisjon

Alle partier som er på Stortinget, men ikke sitter i regjering. Akkurat nå er det Senterpartiet, Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne som er i sånn ordentlig opposisjon, mens Venstre og KrF har en samarbeidsavtale med Regjeringa og er dermed støttepartier. Likevel regnes Venstre og KrF som opposisjon, fordi de faktisk ikke er med i regjeringa. For å tydeliggjøre dette, kjefter KrF og Venstre minst like mye på Regjeringa som resten av partiene i opposisjonen.

 

Parlamentarisme

Styringsform som betyr at Regjeringa må bukke for Stortinget ved Stortingets høytidelige åpning. For det er Stortinget som bestemmer, må vite, Regjeringa er bare deres ydmyke undersåtter. (-ish)

 

Parti

Medlemsorganisasjon som vil ha politisk makt. Flere av dem er valgt inn på Stortinget med representanter, mens mange av de aller morsomste partiene ikke blir valgt inn noe som helst sted.

 

Partigruppe

Alle representantene (og -onklene) i ett parti på Stortinget.

 

Presidentskapetordbok-presidentskapet

Stortingspresidenten og hens fem visepresidenter. Presidenten har det nest høyeste offentlige vervet i Norge, og har blant annet mandat til å servere kaffe og kaker i etterkant av spesielt høytidelige stortingssesjoner.

 

Presselosjen

Folkets utsendte representanter, på evig jakt etter maktovergrep, skandaler, utbytting og litt artige replikkvekslinger i muntlig spørretime.

 

Proposisjon til Stortinget

Et forslag fra Regjeringa til Stortinget om å bestemme et eller annet. Pleide å hete Stortingsproposisjon, men fordi det tross alt er mange konsulenter i dette landet som trenger noe å drive med skifta det navn til Proposisjon til Stortinget i 2009.

 

Propp, eller Proppen

Forkortelse for Proposisjon til Stortinget. Stadig kilde til artige misforståelser.

 

Redegjørelse

Når en statsråd må forklare noe for Stortinget.

 

Regjering

Gjeng av folk, nedsatt av Stortinget, som skal … øhh, du veit … styre landet. Det må minst være en statsminister og sju andre medlemmer. Men nå om dagen er det 19, i tillegg til Erna. Hvis en stortingsrepresentant blir valgt inn i regjeringen må dens personlige vara være stortingsrepresentant i stedet. Derfor er varaene alltid de som ivrer mest for at et parti skal søke makt.

 

Regjeringskrise

Det vakre øyeblikket hvor en regjering har gitt opp. Enten som resultat av mistilitsforslag eller kabinettsspørsmål, eller ved at de tapte valget. Perioden fram til noen andre greier å rake sammen en ny gjeng statsråder kalles regeringskrise.

 

Replikk

Når noen holder et innlegg i Stortinget kan de andre representantene (eller eventuelle statsråder som har forvilla seg innom) be om replikk. Da gjerne et spørsmål eller en kommentar til innlegget. Ved spesielt viktige debatter er det laget et avansert system for hvem som får replikk når, hvor mange fra hvert parti og så videre. Sånn at ikke Kystpartiet skal mase med replikker absolutt hele tida. På Trontaledebatten i år var Jonas Gahr Støre den første som tegna seg til replikk etter mikropartisjef Rasmus Hansson i MDG hadde snakka. Det ble tolka som en ekstra hyggelig gest, men ellers skal jo helst replikker være litt utspekulerte og vanskelige.

 

Riksrett

En egen domstol som skal dømme stortingsrepresentanter, statsråder og høysterettsdommere for ulovligheter de har gjort på jobben. I gamle dager pleide det å være den greieste måten å bli kvitt en regjering på, men etter at mistillitsforslaget kom som alternativ har ikke riksretten vært like populær. Forrige gang var faktisk helt tilbake til 1927, hvor regjeringa satt inn 25 millioner kronur (jepp, detta er gamle dager, vøtt) i Den norske Handelsbank, for å redde den fra bankkrise. Dette gjorde de uten å si fra til Stortinget, og da Stortinget oppdaga det blei de nokså sinna. Men de blei nå frifinni da også. Sist gang det har vært snakk om Riksrett (bortsett fra i sinte appeller på Eidsvolls Plass hvor det selvsagt forekommer nokså jevnlig) var mot Berge Furre og Finn Gustavsen i 1977. De hadde offentliggjort hemmelige detaljer om de militære navigasjonssystemene Loran C og Omega på et møte i Folkets hus. Men også de slapp unna.

 

Rød løper

Teppe som må rulles ut før Kongen kommer på besøk. Irriterende for sikkerhetsfolka, for de vanlige dørene kan ikke gå igjen når den røde løperen er ute, så det krever ekstra oppbud, gjerne lenge etter at Kongen har stikki.

 

Sammentreden

Stortinget har sitt første møte den første hverdag i oktober hvert år. Det kalles en sammentreden. Dette skjer selv om representantene tross alt er valgt for fire år av gangen. Jeg aner ikke hvorfor.

 

SMS

Meldingssystem, gjerne brukt for å varsle representanter om demonstrasjoner på Løvebakken, så de kan gå inn bakveien og slippe irriterende demonstranter og plagsomme slagord.

 

Senterpartiet

Samling folk som har mistenkelig fine dresser til bønder å være. Liker ikke ulv.

 

Sperregrense

En måte å skyve makt fra små til store partier. Grensa er på fire prosent. Hvis du får over fire prosent stemmer ved valg får du en masse ekstra representanter, kalt utjevningsmandater. Hvis et parti (la oss si SV, for å ta et helt tilfeldig valgt eksempel) kommer under sperregrensa er helvete løs. Da kommer de sikkert til å sparke ledelsen og ansette enda flere kommuniksasjonsrådgivere.

 

Spørretime

Møte hvor stortingsrepresentantene kan stille spørsmål til statsrådene. Det er to typer spørretimer, den muntlige og den skriftlige. Også kjent som den kjedelige og den veldig, veldig kjedelige spørretimen. Spørretimene settes sånn cirka hver onsdag, omtrent to minutter etter at Kjetil B. Alstadheim har innfunnet seg i presselosjen.

 

Statsbudsjett

Plan for nasjonens inntekter og utgifter. Lages av regjeringa, presenteres av finansministeren (med eller uten stilig hatt) og vedtas av Stortinget rett før jul.

 

Statsråd

Medlem av regjeringen. De fleste statsråder leder et departement, men i det siste har statsministerne kost seg med å ansette en ekstra liten statsråd som de kan kose seg med på Statsministerens kontor også. Ingen aner hva vedkommende driver med.

 

Statsråd på Slottet

Regjeringa tar en kaffe med Kongen hver fredag klokka 11. Dette kalles også Kongen i statsråd, selv om det egentlig er statsråd hos Kongen.

 

Stortingsmelding

En melding fra regjeringa til Stortinget om saker regjeringa vil ta opp. Begrepet ble kassert i 2009 (i den store, stygge vi-tar-en-masse-ord-og-stokker-litt-om-på-dem-apokalypsen), til fordel for det langt mer moderne Melding til Stortinget.

 

Sosialistisk Venstreparti

Gruppe mennesker som til stadighet utfordrer Stortingets kleskode. Se også Sperregrense.

 

Trontale

Regjeringas programerklæring for året. Leses av Kongen (det er den ene dagen i året han får lov til å si noe politisk), og etterfølges av Trontaledebatten.

 

Trontaledebatten

Kjedelig og innholdsløs debatt som det er veldig stas å snakke i, uvisst av hvilken grunn.

 

Utbytting

Metode herskerklassen benytter for å tjene penger og makt på underklassens innsats.

 

Utbytteboka

Innpiskernes favorittredskap, hvor de skriver opp hvem som ikke skal komme på møter, sånn at tilsvarende representanter for andre partier også kan holde seg hjemme, men likevel sørge for at det blir riktig forhold mellom stemmene for og mot en sak. Visstnok ikke relatert til begrepet Utbytting.

 

Utjevningsmandater

Plasser i Stortinget som gis til de partiene som får mange stemmer nasjonalt, men likevel få representanter. Det er 19 av dem, ett for hvert fylke.

 

Veiutløsning

Nei, ikke det du tror. Veiutløsning er når et lokalsamfunn endelig har fått gjenomslag, og fått den fordømrade veien fra Fjottfjord til Skrullevika. Jepp, begrepet er i daglig bruk.

 

ordbok-venstreVenstre

Parti for folk som mener godt, men likevel er tilhengere av markedsliberalismen.

 

Vedlegges protokollen

Saker eller utsagn Stortinget egentlig ikke bryr seg så nøye om noe, men som likevel må med for ikke å fornærme avsenderrepresentanten.

 

 

Kilder: Stortingets (muligens akkurat bittelit mer offisielle) ordbok. Wikipedia. Store Norske Leksikon. Og et urovekkende høyt antall anonyme kilder på Stortinget.

Read previous post:
Bør elbilene bråke litt mer?

I dag havna jeg på høring i Transportkomitéen. Det er ikke verdens navle, akkurat, men en koselig liten komité er...

Om svømming

Poenget med å være stortingsrepresentant er, sånn jeg forstår det, at ministerne må svare når du mener ett eller annet....

Close