Om svømming

Poenget med å være stortingsrepresentant er, sånn jeg forstår det, at ministerne må svare når du mener ett eller annet.

Det kalles en interpellasjon.

En interpellasjon er et veldig fint ord for «åpent spørsmål». De fleste gangene Stortinget samles, ser det ut til at de bruker mesteparten av tida si på interpellasjoner.

 

I går, for eksempel, var det Storting. Alle representantene (og med alle mener jeg omtrent halvparten) møttes i Stortingssalen klokka ti. De ble telt, møtet ble satt, og de gikk.

Igjen satt omtrent ti representanter, pluss to innkalte ministre, Torbjørn Røe Isaksen (du veit, han fra Høyre som driver med skole og sånt) og Solveig Horne (hu fra Frp som, artig nok, er integreringsminister).

 

Abid Raja var dagens mann. Advokaten fra Venstre holdt en flammende tale om behovet for bedre svømmeundervisning, særlig blant innvandrere. Abid skiller seg fra de fleste andre representantene ved å snakke flammende, oppglødd og veldig, veldig høyt. Man skulle nesten tro han var fra Arbeiderpartiet på 60-tallet, ikke fra Venstre i 2014.

Han hadde to mål. Ett at vi må ha prøveordninger om tidlig svømmeundervisning, gjerne i barnehagen. Og ett om svømmeundervisning for innvandrerkvinner. En interpellasjon er forsåvidt bare et spørsmål, ikke et forslag. Men Arbeiderpartiet og Senterpartiet har de siste månedene foreslått omtrent dette allerede. Så Abid hang seg på.

– President! Store og viktige grep må tas, nesten brølte Raja.

Da Torbjørn Røe Isaksen, den lille skjeggete mannen fra Høyre, tok ordet etterpå, låt det som rundt middagsbordet hjemme hos meg. Først bråkete barn som snakker veldig, veldig høyt, så foreldre som snakker demonstrativt lavt og rolig for liksom diskret å lære smårollingene at det funker like bra uten volum.

– Jeg er helt enig med interpellanten om at det er viktig å kunne svømme, sa Røe Isaksen forsiktig.

Muligens kasta han et blikk ut på den mørkegrå dagen som befant seg utenfor Stortingsvinduet. Store, mørke skyer nærmet seg Stortinget fra nordvest, og minnet alle om hvor lenge det er til badesesongen.

– Det er noe flott over det å kunne kaste seg ut i vannet, sa Røe Isaksen drømmende.

 

Han fortalte om tilsynet fra 2013, som viste at det var for dårlig svømmeundervisning mange steder, men at man likevel ikke kunne si at svømmeundervisningen var for dårlig i hele landet. Og han fortalte om alle de små tiltakene Regjeringa har satt i gang for å bedre situasjonen. Som rentekompensasjonsordningen for svømmeanlegg. (Si det en fire-fem ganger etter hverandre du, så skal du se det kan bli rapper av deg også!)

Røe Isaken fortalte dessuten at han har satt av sju millioner til svømmeundervisning av nyankomne minoritetsspråklige barn.

– Mitt mål er at vi ikke hvert eneste år skal ha denne samme diskusjonen, sa Røe Isaksen.

Så var det Solveig Horne som skulle svare. Integreringsministeren. Hun utviste ikke noe særlig konkret iver etter å lære innvandrerkvinner å svømme (formuleringa var vel «jeg har ikke noen konkrete planer om å lære innvandrerkvinner å svømme»). Men hun snakket om å gi penger til minoritetsorganisasjoner, så de kunne gjøre det i stedet.

Dessuten, som hun (faktisk) sa: «Det er den enkelte som har ansvar for å ikke sette seg i en situasjon man ikke mestrer, og å lære seg å svømme.»

Deretter gikk debatten fram og tilbake uten særlige resultater. Praktisk talt alle som var i salen (nå var det blitt så få som seks-sju stykker) fikk sjansen til å gå på talerstolen. Alle takket Abid Raja for å ta opp et så viktig spørsmål. Alle fortalte om sine egne erfaringer med svømming og barn. Alle snakket om hvor viktig svømmeundervisning er for både folkehelse, livsglede, og for å redde liv.

Men det førte vel ikke akkurat til noe.

Hvis dette ikke hadde foregått i Stortingssalen kunne det vært en gjennomsnittlig middagssamtale i et hvilket som helst hjem.

Men, Abid Raja har en fordel: Han er Stortingsrepresentant.

Så når han skal klage, så må ministeren komme og svare for seg.

Jeg snakka med Abid Raja i vandrerhallen etterpå. Han hadde ivrige folk fra mange svømmeorganisasjoner på galleriet under møtet og fortalte dem hvordan gangen ville gå videre. At Arbeiderpartiet var med. At Senterpartiet var med. At han trodde KrF var med. Så egentlig trengte de bare SV, så ville det i det minste bli noen prøveprosjekter i barnehagene.

Jeg tok sjølsagt en prat med noen SV-ere etterpå, og alt tyder på at de er for også.

Så sånn starter vel en sak i Stortinget. Så får vi se om noen år, om det blei noen resultater.

 

Ifølge Raja kan bare halvparten av norske tiåringer svømme.

Men interpellantens fortalte litt etterpå om sine egne barn. Om vanskelighetene med å lære barn å svømme, og hvor moro det er når de greier det. Og da fortalte Raja til oss som sto der, at hans egen femåring, han hopper fra femmern.

Faktisk.

Consider me imponert.

3 Comments

  1. Aslak

    PS: Jeg lover å vaske skjermen før jeg prøver å filme den igjen, altså. Jeg skal prøve, i hvert fall.

  2. Vera Micaelsen

    Jeg ble på ordentlig klokere nå. Og underholdt samtidig. Jeg er deg evig takknemlig for disse rapportene!

  3. Pingback: En litt sannere ordbok for Stortinget - En slask på tingetEn slask på tinget

Comments are closed.

Read previous post:
Budsjetthøring på N-202

Stadig oftere er «hvorfor» det ordet jeg sitter igjen med, etter en lang dag i Stortinget.  Hvorfor varer møtene til...

Oppsann, Regjeringa!

Av alle interessante og uinteressante saker i årets statsbudsjett, var innslagspunktet for sjukelønn en av de drøyeste. Jepp, jeg veit det...

Close